På WebArtikler.com kan du skrive og legge ut artikler som omhandler temaet på nettstedet ditt og få den publisert på andre nettsteder. Til gjengjeld får du en lenke tilbake til nettstedet ditt fra den som bruker artikkelen din!

Alle: Utskriftsvennlig Versjon Innlogget: Les som PDF Innlogget: Hent HTML Kode av: Wander Totale Visninger: 234 Antall Ord: 1059

Sannheten om lånekassen - historien om lånekassen

http://laanekassen.blogspot.com/

Først litt om lånekassens historie

Lånekassen har ikke alltid vært slik vi kjenner den i dag. For den interesserte skisserer jeg den ganske kort her. Vil du i stedet gå rett til leskjonene om hvordan du kan spare tusener av kroner, kommer du rett til den førsteleksjonen her:

http://laanekassen.blogspot.com/2009/08/sannheten-om-lanekassen-leksjon-1.html

Det hele bygger på en god gammel sosialdemokratisk idè som går tilbake til årene rett etter 2. verdenskrig og tanken om å gjenbygge landet. Lånekassen så sin første dag 1. november 1947, og fikk navet "Statens lånekasse for studerende ungdom". Det var ikke bare behov for rå muskelkraft, men også akademiske muskler måtte til hvis landet skulle reise seg i møte med en ny tid. Bygninger skulle bygges, og noen måtte romme bygningene - noen måtte planlegge byggene, andre måtte planlegge byggingen, og noen måtte ta vare på alle disse, så enkelt var det. Med opprettelsen av Statens Lånekasse for studerende ungdom var hensikten ikke mindre enn å gjøre det lettere for unge og skaffe seg en relevant utdanning ved høyskoler og universitet. Landet hadde gjennomgått 5 år med liten rekrutering til høyere utdanning på grunn av krigen. Partiene var felles enige om lik rett til utdanning. Det het i fellesprogrammet mellom partiene følgende:
"... alle må uten omsyn til sine økonomiske kår eller hvor de bor i landet gis høve til en ordentlig utdanning, avpasset etter evner og anlegg." - ikke lite ambisiøst.

Foreløpig var det bare snakk om lån, ikke stipend. Mye takket være studentskipnadene, ble de gamle låneordningene nå erstattet med lånekassen. Kritieriene var allikevel svært strenge. Det var jo ingen overflod av penger, og midlene måte fordeles kloklig. Kun de mest skikkede som ikke på noen annet måte kune skaffe til veie midler kvalifiserte til lån. I starten ble det utelukkende brukt skjønn i denne vurderingen, men dette ble tidlig erstattet med klare kriterier som foreldrenes økonomiske situasjon med mer. Til dette opprettet staten et eget styre i Lånekassen. Da, som nå var den store gulroten til lånekassen rentefrie lån under studiene. Når utdanningen var fullført, var man garantert en rentesats på 2,75%, noe som var svært gunstig. Denne rentesatsen holdt de uendret helt fra 147 til 1955. Særlig gunstig var rentene tatt i betrakning de svingningene i rentemarkedet som fant sted i denne perioden.

Lånekassen ekspanderer

Snart ble behovet for faglært arbeidskraft særlig innen industrien og byggebransjen stort. Man fant da ut at lånekassen (som til nå bare innebefattet høyere utdanning), også burde gjelde yrkesrettet opplæring. Fra 1957 omsluttet lånekassen i praksis all utdanning i Norge, praktisk som teoretisk. Den største befestelsen av lånekassen som en viktig aktør i utdanningsmarkedet, var da Stortinget i 1955 vedtok at det også skulle innføres en stipendordning. Igjen var dette tuftet på - jeg må kunne si en god - sosialdemokratisk idè om å skape et samfunn med flere likheter enn forskjeller, og hvor valg av utdanning ikke skulle følge størrelsen på lommeboken.
En statlig stipendordning var blitt et sentralt poeng i utdanningspolitikken. Kriteriene for stipend var derfor om mulig enda strengere enn det var for lån.

I 1964 ble den såkalte låne- og stipendkomitèen opprettet. Her drøftet man alt fra støttens form, størrelse, renter og etiske rettningslinjer for hvordan tilbakebetaling skulle skje.

Delvis på bakgrunn av omfanget i forslaget, men også på grunn av regjeringsskifte, ble ikke forslagene fra komitéen fulgt opp før St. meld. nr. 7 for 1967-68. I meldingen foreslo departementet:

* -at behovsprøvingen om foreldreøkonomien skulle bestå.
*

-at ordningen med rentefritak i studietiden skulle bestå.
* -at stipendordningen skulle legges om til en felles ordning for borteboende elever og studenter. Borteboerstipendet skulle kunne tildeles uavhengig av foreldrenes økonomi.

Så, i Ot.prp. nr 56 (1968-69) la Kirke- og undervisningsdepartementet fram utkast til ny lov om Lånekassen til avløsning av lov 6. juni 1947. Gjennom den nye loven ble Lånekassens navn forandret til Statens Lånekasse for utdanning (lyder det kjent?).

Utviklingen fortsatte, og det opprettes blant annet et borteboerstipend. Dette var ment å skulle være supplerende stipend som bare skulle deles ut når det virkelig sto dårlig til med studenten. I 1979 ble det fremmet et forslag om den såkalte prosentstipendmodellen.

Utvalget avga sin innstilling i 1979 og fremmet forslag til den såkalte. Det er denne modellen lånekassen fremdeles bruker den dag i dag som hovedmodell for utregning av lån og stipend. Den består av en utregning av forholdet mllom behov og størrelsen på stipendet, stipendet er en funksjon av behovet for støtte.

Her er oppskriften lånekassen bruker - OG DETTE ER VIKTIG:

* -Utdaninngsstøtte over en øvre grense tildeles bare som lån.
*

-Utdanningsstøtte under en nedre grense tildeles bare som lån.
*

-Utdaninngsstøtte over en øvre grense tildeles bare som lån.
*

-Differansen mellom den nedre og øvre grense kan tildeles som stipend opp til en viss prosent.
*

-Nedre grense, øvre grense og stipendprosenten fastsettes hvert år.


Lånekassens senere utvikling

Det har skjedd mye de siste tiårene etter krigen. Allikevel er det et sentralt utviklingstrekk som totalt overskygger alt; LÅNEKASSEN HAR VOSKT SEG STOR OG STERK.

SE BARE HER:

I begynnelsen (les; 1947) hadde lånekassen i alt 2200 kunder som til sammen skyldte 3,3 millioner, mens det i 1995 var hele 435 251 lånetagere som tilsammen skyldte 53,8 MILLIARDER, ja jeg bare må gjenta det - 53,8 milliarder norske kroner!

Jeg beklager at jeg ikke har mer oppdaterte tall. Har du tilgang på og kjennskap til nyere tall, setter jeg stor pris på å få vite det (selv om jeg gruer meg til å vite det). En trenger ikke være hverken bedriftsanalytiker eller samfunnsøkonom for å forstå hvilken svimlende ekspandering som har funnet sted og hvilke posisjon lånekassen med dette har fått.

ER DU SKREMT ALLEREDE? DET BØR DU VÆRE

Det er like greit å innfinne seg i først som sist at Lånekassen ikke driver med veldedighet, men at de heller driver akkurat som alle andre bedrifter og store utlånsvirksomheter. De skal maksimere sin fortjeneste. De skal tjene penger. De skal tjene sine penger på DEG. Og de har alt å tjene på at du er uvitende om lånekassens innerste hemmeligheter. Følg med videre når jeg skal vise deg hvordan du kan ta noen reale innersvinger på lånekassen før de rekker å flå deg.


http://laanekassen.blogspot.com/

Om forfatteren

http://laanekassen.blogspot.com/

---

---

---

Vurdering: 5.00

--Velg-- 0 1 2 3 4 5

---

Kommentarer

Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen under
Du kan også sende en beskjed til forfatteren: Wander - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet

Skriv Kommentar

Skriv inn koden du ser på bildet