|
På WebArtikler.com kan du skrive og legge ut artikler som omhandler temaet på nettstedet ditt og få den publisert på andre nettsteder. Til gjengjeld får du en lenke tilbake til nettstedet ditt fra den som bruker artikkelen din! |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: olefrode |
Rektor med politisk kraft
Hvilket samfunnsansvar ønsker man at rektor skal ta, hvilken lojalitet skal rektor ha ovenfor skoleeier og nasjonalt nivå, og hvor nøytral skal rektor være i forhold til politiske spørsmål?
Beslutningene i budsjettet viser med all tydelighet den risiko som vedfarer skolen når kommuner må prioritere mellom mer akutte og kortsiktige behov for eksempel innen helsesektoren, og langsiktige investeringer i kunnskap gjennom satsing på skolen. Verdiskapningen som genereres gjennom satsing på skoler er både vanskelig å fastslå og usikkert om tilflyter kommunen selv. Derfor prioriteres de synlige, akutte behovene - selv om dette ikke nødvendigvis vil gi den beste utviklingen for samfunnet og kunnskapsnasjonen på sikt.
Den konkrete saken belyser flere interessante spørsmål også fra et rent prinsipielt ståsted i forhold til skoleledelse. Hvilket samfunnsansvar ønsker man at rektor skal ta, hvilken lojalitet skal rektor ha ovenfor skoleeier og nasjonalt nivå, og hvor nøytral skal rektor være i forhold til politiske spørsmål?
Vel, for det første tilsettes rektorer for å ivareta og utvikle skolen på best mulig måte. Dette er unektelig knyttet til både politiske og administrative vurderinger og avgjørelser. At rektor skal være politisk nøytral er dermed en umulighet, selv om det ligger mye klokskap i partimessig nøytralitet i kampen for skolen.
For det andre ønsker vi at rektorene skal bidra aktivt i samfunnsdebatten. Både for å promotere skolens betydning, men også fordi skolen er en viktig del av lokalsamfunnene våre som bare kan bli en drivkraft om den tør å være synlig.
I stillingsannonsene til rektorstillinger framheves noen ganger profilering av skolen som et viktig ansvarsområde. Er dette et hint om at man ønsker seg “lydige” rektorer som forholder seg lojalt til sentraladministrative og politiske beslutninger? Hva med ønsket om at rektorene aktivt skal være med å utvikle en lærende skole og gode læringsmiljøer? Når politiske drakamper gjør at disse ønskene står i konflikt med hverandre, hvilket prinsipp veier tyngst?
FAKTA: Blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere står det dårlig til med ytringsfriheten i en undersøkelse fra 2008. 70 % av skolelederne tror at sine overordnede først og fremst ønsker lojalitet til kommunens administrative eller politiske ledelse (framfor foreldre/elever, lærere eller andre). 80 % trodde rektorene ikke tør å fortelle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 37 % av skolelederne i undersøkelsen hadde opplevd å vegre seg for å delta i den offentlige debatten på grunn av krav om lojalitet fra arbeidsgiver.
Oddbjørn Evenshaug hevder i sin blogg at både rektorer og lærere først og fremst er barnas advokater, fordi skolen er til for dem. Det er vanskelig å motsi dette, selv om lojalitet ovenfor egen arbeidsplass bør og skal veie tungt. Da blir det først og fremst et spørsmål om hvordan rektorene (og lærerne) engasjerer seg i den offentlige debatten. Det kan kanskje gjøres uten å måtte foreta politiske eller administrative halshugninger i samme vending?
Om forfatteren
http://www.blogg.olefrode.noVurdering: 5.00
Andre artikler i kategorien Samfunn og Politikk
Forrige Artikkel - Sionistenes rolle i midtøsten
Neste Artikkel - Det gode eksempel: Energiråd Innlandet
Forrige Artikkel - Sionistenes rolle i midtøsten
Neste Artikkel - Det gode eksempel: Energiråd Innlandet
Kommentarer
Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen underDu kan også sende en beskjed til forfatteren: olefrode - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet


