|
Hos WebArtikler.com får du gratis artikler du kan benytte som innhold på ditt eget nettsted, din egen blogg, eller i nyhetsbrevet ditt. Under ser du et eksempel på en slik gratis artikkel. |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: Kamelryttersken |
|
Ergoterapeuten, en viktig støttespiller for NAV
Det alltid flere sider ved en sak, og det kan like gjerne være saksbehandlers vurdering som er riktig som det er brukerens. Utfordringen ligger i å finne en felles forståelse for de vedtak som fattes. Langt de fleste vedtak som gjøres i NAV har store konsekvenser for brukeren, og man må derfor sikre at vedtakene gjøres slik at brukeren får det han har krav på, uansett hvordan det faller ut økonomisk og praktisk for NAV. Derfor har Folketrygdloven en formålsparagraf...
NAV har fått mye pepper i det siste, og når Kamelryttersken leser Krikkerts kommentar her på Karavanseraiet, skjønner hun mer av kritikken. Hadde flere NAV-ansatte hatt samme forståelse som Krikkert, kunne mye gråt og tenders gnidsel vært unngått. Hvis den forståelsen blir satt ut i handling vel og merke.
Krikkert er jurist og har tatt tak i en bloggpost her på seraiet. I den posten tar Kamelryttersken opp saken med bloggeren Gudrun som ikke får Arbeids Avklarings penger (AAP) fra NAV fordi hun blogger og har dermed i følge NAVs vedtak arbeidsevne god nok til å fortsette studiene sine. Det er iallfall slik Dagbla' legger fram saken.
Krikkert tar som sagt tak i den problemstillingen Kamelryttersken har tatt opp og gir en jurists vurdering av innholdet i nevnte bloggpost. Interessant at en jurist tar tak og gir en slik vurdering. Fordi det er så lett å gå seg vill i paragrafene og miste lovens hensikt av syne.
Nå er det alltid flere sider ved en sak, og det kan like gjerne være saksbehandlers vurdering som er riktig som det er brukerens. Utfordringen ligger i å finne en felles forståelse for de vedtak som fattes. Langt de fleste vedtak som gjøres i NAV har store konsekvenser for brukeren, og man må derfor sikre at vedtakene gjøres slik at brukeren får det han har krav på, uansett hvordan det faller ut økonomisk og praktisk for NAV. Derfor har Folketrygdloven en formålsparagraf og det stilles krav til saksbehandlers kompetanse. Noen vil nok stille flere ? ved om NAVs saksbehandlere har den nødvendige kompetansen, men den saken kan vi ta ved en annen anledning, for Krikkert har vellvilligst gitt oss et foreløpig svar:
Forvaltningsloven §§ 11, 16, og 17 fastsetter vide rettigheter for at man skal samarbeide med brukeren om brukerens sak. Bruker skal varsles før saken tas opp til revisjon, han skal tilsendes kopier av nye dokumenter i saken med forespørsel om han ønsker å uttale seg, og han skal som hovedregel gis anledning til å snakke med en saksbehandler om sin sak.
Man har ingen kultur for å følge disse reglene. Nyutdannede som begynner i NAV blir ikke lært opp i dem – naturlig nok prioriterer man å lære bort det materielle regelverket først, altså folketrygdloven – barnebidragsregelverket – og så videre. Men man hopper over det prosessuelle regelverket. De saksbehandlerne som kan det prosessuelle regelverket blir oftest satt på klagesaksbehandling eller feilutbetaling/trygdemisbruk.
Og man sitter igjen med en brukergruppe som ikke kan stole på vedtaket de får i første instans.
Grunnen til at Kamelryttersken dro fram Folketrygdlovens formålsparagraf er at hun ser at loven mange ganger tolkes og brukes uten hensyn til det overordnede målet. Å sikre økonomien til brukeren og gi ham mulighet til å klare seg selv.
I dette konkrete tilfellet med bloggeren Gudrun, ser det ut for at NAV har brukt sine fullmakter til å overprøve andre instanser og selv vurdere brukerens funksjonsevne med litt for stor iver.
Hvis lege sier at en bruker for en periode er ufør av medisinske årsaker, er kommunen pliktig til å bistå med hjelp i følge Kommunehelseloven. Brukeren må selv eller få andre til å ta kontakt med kommunen for å be om hjelp eller bistand. Han kan også be om hjelp uten leges vurdering. Det blir da kommunen som vurderer behovet for hjelp og om de kan tilby den. Vanligvis vil det være en kommunal Ergoterapeut som får i oppdrag å bistå brukeren. I første omgang med kartlegging og vurdering av behov. Hvis kartleggingen viser at det er behov for hjelp går man videre med forslag til tilrettelegging. Ofte i samarbeid med Hjemmesykepleien for å avdekke behov for pleie og sette igang eventuell hjemmesykepleie.
Ergoterapeuten vil først kartlegge brukerens funksjonsevne. Hvordan hun fungerer/klarer seg i det daglige hjemme. Spørsmål om evne til egenpleie, husstell, handle dagligvarer er her sentrale. Fritidsaktiviteter er også viktige i denne sammenhengen. Kan brukeren gå en tur til naboen, besøke familie, venner eller må de komme til henne. Har hun noen hobbyer, kan hun utføre disse? Eksempler kan være quilting, strikking, scrapping, blogging, treskjæring, kjæledyr, og så videre.
Først når disse tingene er kartlagt og vurdert ut i fra hva man kan forvente av en funksjonsfrisk person på samme alder, med tilsvarende utdanning og arbeidserfaring, da først kan Ergoterapeuten foreslå tiltak som kan avhjelpe funksjonsnedsettelsen. Det kan være å lære opp brukeren i nye teknikker for egenpleie, foreslå en annen organisering av boligen eller i noen tilfeller foreslå tekniske hjelpemidler som kan hjelpe brukeren å utføre bestemte aktiviteter. Målet er hjelp til selvhjelp på brukerens premisser. Brukerstyring som det også kalles.
Det er først etter en slik grundig kartlegging at man kan si at brukeren har en funksjonsevne som utløser den eller den type hjelp. Kanskje klarer vedkommende seg godt i det daglige med litt omorganisering av boligen, eller kartleggingen viser at Hjemmetjenesten må inn til bruker x3 pr dag for å sikre at vedkommende tar medisin, har et minimum av hygiene og får i seg nok mat og væske.
Det samme gjelder for arbeid/studier. Man må først ha en grundig kartlegging av funksjonsevne før man kan si at vedkommende kan eller ikke kan utføre arbeid eller studier. Den medisinske kartleggingen gjør lege/sykehus, den praktiske kartleggingen av funksjonsevne kan utføres av Ergoterpeut eller Fysioterapeut med nødvendig videreutdanning og godkjenning fra NAV. Etter kartleggingen kan man foreslå eventuelle tiltak. Alle NAV-kontor skal ha oversikt over hvem som har slik godkjenning i sitt område.
Hvis ikke, kan oversikt over godkjente Ergoterapeuter fåes fra Norsk Ergoterapeut Forbund (NETF). Nettadresse NETF.NO.
Det ser derfor litt rart ut at en saksbehandler hos NAV utfra å ha sett at Gudrun blogger, kan si at hun da er arbeidsdyktig. Uten å ha kartlagt arbeidsmessig funksjonsevne. Med de medisinske vurderingene som hun legger fram (i følge Dagbla') bør man ta en bedre kartlegging av arbeidsmessig funksjon før man gjør et vedtak med så store konsekvenser. Uten AAP har ikke Gudrun inntekt og hun har godt dokumenterte medisinske grunner til å ikke kunne utføre arbeid/gjennomføre studier. Folketrygdlovens § 1- 1 er dermed ikke oppfylt.
Som Krikkert sier er Folketrygdloven bygd opp for å støtte under formålsparagrafen. Men tolkingen av de andre paragrafene skal ikke overprøve lovens hensikt, å gi nødvendig hjelp til selvhjelp.
Som Ergoterapeut er Kamelryttersken opplært til å kartlegge en persons ressurser, både egne og hvilke ressurser h*n har i miljøet rundt seg. Kartlegginga som utføres må gjøres grundig for å sikre at brukeren får det han har krav på av hjelp og bistand fra det offentlige. Og da blir det utfordrende for fruens tankeganger å forholde seg til en offentlig etat som skal håndheve det samme lovverket som hun må forholde seg til, og som ikke foretar den mest elementære kartlegging av brukerens funksjonsevne, eller skaffer seg slik kunnskap fra nøytral, kompetent tredjepart.
Er det slik vi vil ha det i velferdssamfunnet vårt? At vi har offentlig ansatte uten forståelse for intensjonene i det lovverket de skal forvalte? Og som ikke klarer å se at de må ut og kartlegge brukerens evne til selv å skaffe seg nødvendig inntekt, før de kan gjøre vedtak med store konsekvenser for den det gjelder?
Om forfatteren
På Karavanseraiet.no finner du innlegg om lignende tema som dette, om mellommenneskelige forhold på flere plan. Og om motorsykkelkjøring, og så er hu snodig, Kamelryttersken, hu ser alvor i humoren, og humor i alvoret.</p><p>Kamelryttersken som driver bloggen Karavanseraiet er ei aktiv og omgjengelig guttejente, med masse humor. Når hu ikke er på jobb, hender det heller ofte at a treffes på motorsykkelen på vei et annet sted. Kamelryttersken er aktiv i MC-ravnan, Trondheims natteravner på motorsykkel og Senior MCs førerutviklingsgruppe.<br />
<br />
Kamelryttersken er Ergoterapeut og arbeider til daglig som Miljøterapeut på et dagtilbud for mennesker med varig nedsatt arbeidsevne og mulighet for å delta i arbeidslivet. Sånn innimellom familieliv, arbeid og motorsykkelen studerer hu pedagogikk på NTNU. Målet er å få en pedagogisk/didaktisk ballast i tillegg for bedre å kunne møte pasienter/brukere/pårørende. Og ikke minst bli flinkere til å formidle kunnskap.</p>
Vurdering: Ikke vurdert enda
Forrige Artikkel - NAV eller ikke NAV
Neste Artikkel - Framtidas sykehjem
Kommentarer
Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen underDu kan også sende en beskjed til forfatteren: Kamelryttersken - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet