Velkommen til WebArtikler.com Artikkelmarkedsføring
fill

- Gratis artikler som markedsfører og skaper trafikk til ditt nettsted

Velkommen

Legg WebArtikler.com i bokmerker Bokmerk RSS av WebArtikler.com RSS Feed

Søk:

WebArtikler.com » Reise-og-reiseliv » På musical i London
Hos WebArtikler.com får du gratis artikler du kan benytte som innhold på ditt eget nettsted, din egen blogg, eller i nyhetsbrevet ditt. Under ser du et eksempel på en slik gratis artikkel.

Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode


av: jovik
Totale Visninger: 313
Antall Ord: 2084

Registrer deg på WebArtikler.com


På musical i London

På denne tiden av året er flyene over Nordsjøen fulle. London og Storbritannia lokker. For mange er det tradisjon med førjulstur. Mange ser fotballkamper, andre unner seg et teaterbesøk – gjerne en musikal. Ballen er rund, så den kan vi ikke gjøre noe med, men hva som går på teatrene har vår mann i London, Jostein Pedersen, full oversikt over. I dag presenterer en av de virkelig store musikalene – Operafantomet.

1. PHANTOM OF THE OPERA
Operafantomet, eller The Phantom of the Opera er nærmest obligatorisk under et London-besøk. Dette er kanskje Andrew Lloyd Webbers beste musikal og den går fremdeles for fulle hus 16 år etter premieren. Den er en av tidenes mest suksessrike musikaler.

Historien om operafantomet som gjemmer seg i kjelleren under Paris-operaen er en fascinerende historie. Den har resultert i fem filmer og tre andre musikaler – men ingen har vært så vellykket som Lloyd Webbers utgave.

Musikalen handler om koristen Christine som har en hemmelig, usynlig sanglærer på operaen. Dette er operafantomet, men hun selv tror det er en musikkengel som hennes avdøde far snakket om. Operafantomet er et musikkgeni, men han har et vansiret ansikt som han dekker til med en maske. Han blir forelsket i Christine og vil gjøre alt for henne. Men etterhvert blir han vitne til at Christine forelsker seg i en ung adelsmann Raoul og han blir syk av sjalusi. Dermed kidnapper han Christine og fører henne til grottene og innsjøen under operaen. Operafantomet har terrorisert ledelsen og de ansatte, han har knust den største lysekronen og han har drept i affekt. Alt på grunn av skjønne Christine.

Raoul leder en gjeng hevngjerrige som jakter på Operafantomet i labyrintene under bygningen. Imens klarer Christine å rive av Operafantomet masken. Selv om synet er forskrekkende, er hun snill og god mot ham. Dette blidgjør Operafantomet som hadde til hensikt å drepe Raoul. Han bestemmer seg for å forsvinne og la de to unge som elsker hverandre få hverandre. En herlig lykkelig slutt – og sødmefylt romantisk musikk.

Lloyd Webbers daværende kone Sarah Brightman spilte Christine både i London og på Broadway og det samme gjorde Michael Crawford som selve operafantomet. Musikalen fikk ganske gjennomsnittlige kritikker, men publikum var med fra første stund. Melodier som All I Ask Of You, tittelmelodien og Music of the Night stormet oppover platebarometrene – og suksessen var et faktum.

Mye av hemmeligheten ligger nok i Lloyd Webbers tidløse, romantiske musikk. Her er mange temaer som ligner på operakomponister som Puccini og Meyerbeer. Musikken passer perfekt til historien og de dramatiske omgivelsene – her kan den sentimentale Lloyd Webber virkelig boltre seg i lidenskapelig fortapt og fullbrakt kjærlighet.

Er du forelsket, har du vært forelsket, feirer du bryllupsdag eller er du bare håløst sentimental. Du må være usedvanlig lang i bena hvis du skal merke noe til de 2 ½ timene den varer. Unn deg en kveld på The Phantom of the Opera – kanskje kommer operafantomet også til deg.

2. LES MISERABLES
Les Miserables er litt av et landemerke i Londons gateliv. Musikalen har gått på samme teater i over 17 år, på The Palace på Cambridge Circus i Sohos ytterkant. Utenfor teatret er det daglige billettkøer og publikum kommer fra hele verden. Les Miserables er blitt en turistattraksjon i seg selv.

Les Miserables er en fransk musikal komponert av Claude Michel Schönberg og bygger på Victor Hugos roman De elendige. Den hadde premiere i Paris så tidlig som i 1980, men ble tatt av etter 107 forestillinger. Fem år senere ble den altså satt opp i London, to år etter på Broadway og siden har den vært en suksess uansett hvor den er blitt spilt. Det Norske Teatret i Oslo satte opp en av de første av i alt 20 nasjonale produksjoner. Og nå er den på vei til Skandinavia igjen.

Musikalens hovedperson er forbryteren Jean Valjean som blir løslatt på prøve, men som rømmer. Han skikker seg og blir etterhvert borgermester i en provinsby. Han ser etter Cosette, datteren til en tidligere ansatt Fantine. Han elsket henne, men hun døde etter at hun ble tvunget ut i prostitusjon. Valjean redder Cosette fra sine korrupte fosterforeldre. Når hun vokser opp menger hun seg med studenter og forelsker seg i Marius. Studentene leder opptøyene mot regjeringen og Valjean blir med. Han redder Marius når han blir skadet. Revolusjonen mislykkes og mange dør – også den lille rakkerungen Eponine. Valjean redder også politimannen Javert som er blitt tatt til fange av studentene. Han forstår ikke denne snillheten og kan ikke leve med at han står i gjeld til en forbryter, så han tar sitt eget liv.

Når Valjean, Cosette og Marius er i sikkerhet forteller Valjean om sitt tidligere liv som forbryter. Marius vil gifte seg med Cosette, dermed bestemmer Valjean seg for å rømme slik at han ikke bringer dem i vanære. Under bryllupet driver Cosettes fæle fosterforeldre med utpressing, for de vet også om Valjeans fortid. Nå får Marius også vite at Valjean reddet livet hans. Han og Cossette farter for å lete etter Valjean. De finner ham dødsleiet der han ser frem til å bli forenet med sin kjære han aldri kunne glemme, Fantine, som er der borte i den “neste verden”, som det heter.

Les Miserables er storslagen og øm, festlig, farverik og en formidabel tåreperse som varer i 3 timer og 15 minutter. Den holder seg like godt nå som for 17 år siden. Den vant i sin tid hele 8 Tonys på Broadway – det er musikkteatrets Oscar-statuetter og en av dem gikk til den første Eponine som ble spilt av Frances Ruffelle. Hun sang senere for Storbritannia i Melodi Grand Prix. Det var i 1994 og hun sang ganske surt og ble nummer 10 med We will Be Free.

Den første Jean Valjean både i London og på Broadway var den enestående Colm Wilkinson som med sin varme stemme skapte standard for hvordan rollen skulle synges. Det beviser han i et av musikalens mange høydepunkt Bring Him Home.

3. MAMMA MIA!
Mamma Mia hadde verdenspremiere i London den 6. april 1999. I hovedrollen som Sophie sang Lisa Stokke fra Tromsø. Det var første gang at en debutant kom rett fra skolebenken til en hovedrolle i West End. Det var komponistene, Benny Andersson og Bjørn Ulvaeus fra Abba som ansatte henne. Lisa kom fra Paul McCartneys såkalte Fame-skole i Liverpool, LIPA. Mamma Mia er blitt den største musikalsuksessen i London de siste ti årene og spiller nå i sju forskjellige versjoner verden rundt.

Dengang før premieren for tre og et halvt år siden bad jeg Bjørn Ulvaeus om å beskrive Lisas stemme for meg, om hun var en Agnetha eller en Annifrid.

Lisa beholdt det norske og sang hovedrollen i ett år – åtte forestillinger i uken – før hun takket nei til ytterligere engasjement. Men Mamma Mia går videre og kommer til å gå i år fremover. Her er 22 Abba-sanger innvevd i en søt og sentimental handling. Sophie bor med moren sin Donna på en gresk øy. Sophie skal gifte seg og vil gjerne invitere faren som hun aldri har møtt. Morens problem er at det kan være tre forskjellige fedre – og da inviterer Sophie like godt alle tre, mot morens vilje. Til bryllupet kommer også morens gamle venninner, to festfanfarer av noen kvinnfolk fra dengang de sang sammen i popgruppen Dynamos.Hvordan det ender – nei det kan jeg ikke røpe.

Mamma Mia er det forviklinger og latter, følelser og gråt, alt tonesatt med Abbas flotte musikk. De fleste sangene kjenner du nok, og noen er mindre kjente. Publikum nynner med og i helgene er det ofte dansing i midtgangene. Etterhvert er Mamma Mia blitt obligatorisk underholdning for feststemte venninnegjenger på bytur. Årsaken er nok at historien appellerer til kvinner, for i handlingen er menn stort sett dumme og hjelpeløse – og selvsagt musikken. Så er du enslig mann som vil se Mamma Mia anbefaler jeg deg å gå på en mandag eller tirsdag – da får du fred.

Et av de mest følelsladde scenene i musikalen er kvelden før bryllupet når moren Donna grer datteren Sophies hår. Hun synger om hvor fort årene har gått, at hun nå kommer til å miste datteren når hun blir gift og skal leve sitt eget liv. Er det ikke gjenkjennelig kanskje? Hun synger Slipping Through My Fingers – og med all respekt for musikalversjonene rundt om i verden, her er Agnetha og Annifrid og resten av Abba i originalen.

4. THE LION KING
The Lion King, Løvekongen, kan kalles en moderne utgave av Jungelboken. Musikalen har gått i fem år på Broadway og tre år i London. Musikken er skrevet av Elton John med tekster av Tim Rice. Det er også mye tradisjonell afrikansk musikk.Utrolig, men sant – Elton Johns til tider svulstige vestlige popmusikk kler de afrikanske rytmene og tonene, og det er en suggererende helhet.

Løvekongen heter Mufasa og viser sønnen sin Simba dyreriket han en dag skal bli konge over. Men det er et sted han ikke får lov å gå til, og det er til en gravplass for elefanter. Simba blir fristet av onkelen sin Scar til å være ulydig og når han har stevnemøte med kjæresten sin Nala har han lyst til å vise henne dette hemmelige, forbudte stedet. De blir angrepet av hyener og klarer såvidt å redde seg.

Onkel Scar er ond og står i ledtog med hyenene og han vil drepe Løvekongen og Simba. Han lurer dem i en felle der han dreper løvekongen og får Simba til å tro at han har drept sin egen far. Simba rømmer og slår seg til ro langt unna. En dag lenge etterpå, når han er blitt voksen, blir han angrepet av en annen løve som leter etter mat. Plutselig oppdager han at det er gamlekjæresten Nala. Hun overtaler ham til å komme tilbake og bli konge. Under onkelen og hyenene er det ikke noe mat eller vann og alle lider. Simba og Scar møtes til kamp og den onde onkelen blir til slutt drept av de illojale hyenene.

Foruten musikken er det maskene, kostymene og parykkene en husker etter å ha sett Løvekongen. De er laget av hun som også har regien Julie Taymor. De fleste maskene dekker ikke til ansiktet, men er plassert på hodet. Dermed må skuespillerne spille følelsesregistret ut også i ansiktet, mens maskene blir som rene identifikasjonspapirer. Handlingen foregår på de afrikanske savannene og lyset i teatret er virkningsfullt for å illudere temperaturforskjellene. Dyreriket blir visualert gjennom fantasirike skygger, og dyrene de går på staver, stylter og de sykler. Alt like naturlig og oppfinnsomt.

Musikalen er nesten gjennomkomponert, det er ikke så mye dialog. Oppsetningen er uhyre visuell og passer godt til barn fra ca 10 år og oppover selv med norsk skoleengelsk. Den varer i to timer og tre kvarter, så den kan bli litt lang for den mest utålmodige. men tiden går fort – det lover jeg.

Den mest kjente sangen fra Løvekongen er Can You Feel The Love Tonight – her synges den fra Londonoppsetningen av Sean McDermott med National Symphony Orchestra under ledelse av Martin Yates.

 

Andre musical i London

Om forfatteren

Ønsker du mer informasjon om musical i London, hotell London, severdigheter London eller fotballreiser England. besøk vårt nettsted http://www.londontown.no/





Søk på WebArtikler: ,



Vurdering: 5.00

Andre artikler i kategorien Reise og Reiseliv
Forrige Artikkel - Smag på verden i London
Neste Artikkel - Lillestrøm – en trivelig by med mye å tilby



Kommentarer

Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen under
Du kan også sende en beskjed til forfatteren: jovik - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet


Skriv Kommentar


Skriv inn koden du ser på bildet

Visual CAPTCHA


Copyright © 2007 - 2009 www.webartikler.com - Artikkelmarkedsføring