|
Hos WebArtikler.com får du gratis artikler du kan benytte som innhold på ditt eget nettsted, din egen blogg, eller i nyhetsbrevet ditt. Under ser du et eksempel på en slik gratis artikkel. |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: Claraf |
Hodejegerne
Roger Brown er Norges mest vellykkede hodejeger. Han er gift med den vakre gallerieieren Diana Strom-Eliassen.
Jo Nesbø er en dyktig forfatter, og Roger Brown er en Hodejegerne, av Jo Nesbødyktig hodejeger. Hodejegere er i skuddet i næringslivet. Det koster mye å ansette en god leder, og det koster veldig mye om den som ansettes i etterkant viser seg å ikke passe i stillingen. Derfor kan Roger Brown ta seg godt betalt.
Roger Brown er en merkelig skrue. Han er en liten tass på 1,68 m. Men om han er liten så mangler det ikke på selvtillit og suksess: Roger Brown er antakelig den beste hodejegeren i kongeriket. Og derfor har Nesbø latt ham få gifte seg med den svært så skjønne Diana – en vakker og svært dyr kvinne. Så dyr at Roger er i et økonomisk uføre.
Derfor har Roger to jobber. Han er hodejeger i hovedstilling, men kunsttyv med gode forbindelser i bistilling. Og han skiller ikke så all verdens nøye mellom de to jobbene – det er helt greit å stjele kunst fra klientene.
Begge virksomhetene går lenge bra. Men etter hvert blir det trøbbel. Og det som utløser vanskelighetene synes i første omgang å være akkurat det at Roger ikke skiller mellom jobbene. Og når han bryter seg inn hos den perfekte kandidaten til en viktig jobb oppdager han at han kanskje har gått et skritt for langt. Han finner også ting som tyder på at forholdet mellom Diana og han ikke helt er det han trodde det var.
Roger Brown trodde tyveriet av en Rubens skulle løse de økonomiske problemene hans en gang for alle og sikre fremtiden hans også. Da han morgenen etter fant sin “partner in crime” død i forsetet i bilen sin, skjønte han at det ikke var fullt så enkelt. Tvert om, det skulle vise seg at det var nå han virkelig fikk problemer. For nå var kunsttyven og hodejegeren plutselig blitt bytte for en menneskejeger. Om Roger skal klare seg må han bruke all sin kløkt, og antakelig trenger han en god porsjon flaks i tillegg.
Hodejegerne er en kul og velskrevet bok. Jeg holdt med unna boken lenge, litt sånn i protest mot at det ikke kom en ny Harry Hole, tror jeg. Ubevisst da. Men likevel. Jeg betraktet dette litt som et sidesprang fra Nesbø. Og det var feil. For boken var spennende, gøyal og god den. Med mange slibrige og uspiselige folk og med flere svinger i plottet enn det er på veien fra Oslo til Gol. Og protesten rammet nok meg selv mer enn Nesbø, slik alle småteite protester gjør. Men nå har jeg altså lest den. Jeg anbefaler den på det sterkeste – dette er god krim og god underholdning.
se etter det i www.bubok.no
Om forfatteren
Vurdering: Ikke vurdert enda
Forrige Artikkel - Den 4. Parallell: Carrington-katastrofen
Neste Artikkel - Normans område
Kommentarer
Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen underDu kan også sende en beskjed til forfatteren: Claraf - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet


