WebArtikler.com er en ny måte å markedsføre nettsteder på. Vi tilbyr kvalitetsartikler skrevet av og for nettredaktører. Som en forfatter får du innholdet ditt lansert på andre nettsteder, og du drar nytte av lenker fra disse nettstedene til ditt eget nettsted. -Som nettredaktør, får du gratis innhold! - Som f.eks denne artikkelen!

Alle: Utskriftsvennlig Versjon Innlogget: Les som PDF Innlogget: Hent HTML Kode av: fortellingerales Totale Visninger: 303 Antall Ord: 1871

Gamle husholdningsbøker

Omhandler min glede over å lese gamle bøker om Hjem og Familie. Og å fortelle om min barndom.

GAMLE HUSHOLDNINGSBØKER
DET ER ALES SOM FORTELLER

Artikel 1 OMHANDLER:

4. Opplag av boken gitt ut på Alb. Kammermeyers Forlag of Central Trykkeriet, Kristiania 1902.

På første side er Minna Wetlesen avbildet. En staselig dame i datidens klær. Håret er med midtskill og hun bærer antagelig et skjerflignende hodeplagg som henger ned i snipper på hver side av ansiktet og ned på brystet. Hun har et åpent, rundt ansikt med kraftige øyenbryn og rett nese. Jeg synes ansiktet lyser av godhet, men et ørlite stramit drag rundt munnen ryder kanskje på at dette er en myndig kvinne?

Jeg har vært så heldig å arve flere husholdningsbøker/kokebøker etter min svigermor. Særlig de to eldste bøkene har vært til store glede for meg, ja i en periode av livet lå de alltid i nattbordskuffen min slik at jeg kunne kose meg på senga en ti minutters tid før jeg sovnet. Ut av disse lesestundene kom det små setninger som liksom festet seg til sinnet for evig, og i begeistring over disse gullkorn måtte jeg fortelle det videre til min mann som også oppfattet setningene som helt spesielle og de gikk over i vårt ordforråd og ble ofte vekslet mellom oss i det daglige liv. Det gjaldt f. eks. i oppskriftene på å lage vin av hagebær.

Jeg siterer setningen som sjarmerte meg slik: « da spunses Tønnen og lægges i Kjælderen. Den optappes en klar Dag i Marts».

Ordene « En klar dag i mars » betyr noe spesielt for meg. Men den store opplevelsen er å lese artiklene i sin helhet. F. eks. er det en velskrevet lang rettledning til unge husmødre og overskriften er slik:

NOGLE ORD TIL UNGE HUSMØDRE

Som overskriften sier handler det om gode råd til unge husmødre.
Da dette til sammen omhandler 3 avsnitt, velger jeg i dag å sitere fra den midterste delen som har overskriften

Børnene.

Nedenfor er hva Minna Wetlesen skriver om

”Børnene”

Med henvisning til bibelen Matth. 18, 5-6, og i en fotnote står følgende:
»Jeg må bede om Tilgivelse for, at dette Kapitel staar i en Husholdningsbok; men da Tidsånden også har paavirket mange av våre unge mødre, kunde kanskje en eller anden have Nytte deraf».

Så begynner en tekst som kan røre hvem som helst til tårer:

« De hjelpeløse smaa har ingen på Jorden nærmere enn sin Moder; de må tage hvad hun giver.

Jeg synes, det er lettere at tilgive alt andet ondt, end en Moder, som ikke handler moderlig mod sine Børn. La intet uden Sykdom hindre deg i at stelle dit spæde barn; ingen kan gjøre dette så godt som en kjærlig Moder, og du berøver deg selv en stor Glæde, hvis du overlader dette til en anden.

Saa lenge du giver dit Barn die, skylder du først og fremst å tage Hensyn dertil: De første Maaneder må Barnets Næring hovedsagelig være Moderens Melk, og du må derfor ikke forlade det, saa det skal savne sin føde, eller man skal være nødt til at tilfredsstille dets Sult, ved noget, som er mindre godt.

Det å være Moder er en så stor lykke, at det maa falde deg let at undvære Selskaber for dit Barns Skyld. Barnet er deg betroet af Gud, og for ham skal du aflægge Regnskab.

En Moders Plikter er mange; der fordres av dig, du skal søge at styrke og utvikle både Barnets sjæls- og Legemsevner; men så godt har en kjærlig Gud gjort det for oss, at dette vårt arbeide bliver oss en Kilde til de bedste og reneste Glæder, Jorden eier.

Væn dit barn til lydighet så tidlig som muligt. Børn lærer at skjønne tidligere, end de voksne i Almindelighet tror. Rolig og bestemt være din Stemme og dit hele Væsen, når din vilje skal bøye Barnets Vilje; ellers ægger du det kun til Modstand, og du gjør dit Barn trodsigt. Forbyd så litet som muligt; men har du forbudt en ting, saa la dig ikke aftrygle noen anden Mening.

Fortæl det, saa snart det lade seg gjøre, om en kjærlig og allestedsnærværende Gud, og lær det tidlig at bede, love og takke; det er den beste Støtte og Hjelp du kan få til Barnets Opdragelse,

Barnet vil så gjerne høre fortellinger, benyt deg deraf, og fortæl alt, hvad du kan, om Gud og Guds folk; er dette deg selv kjært, vil du også kunne gjøre det kjært for dit Barn, thi hvad som kommer fra Hjærtet, gaar til Hjærtet. Vogt deg framfor alt at gjøre Guds Ord kjedeligt, tungt og sørgeligt for Barnet.

Det har mange Gange høilig undret mig hos kristelige, vakte forældre at træffe Børn, som nesten havt Afsky for Guds ord. Jeg kan ikke tro andet, end at de i sin velmente Iver har plaget Børnene, for hvem det tunge og sørgelige ikke er naturligt, saa at Guds Ord derved ikke har blivet dem kjært.

Bruk ingen Tvang for at faa dem til at høre og læse Guds ord; men la dem se og høre, at det er til Glæde og Trøst for dig. Guds Kjærlighet er det, Barnet best kan fatte. Ja, bed Gud i Jesu Navn om Veiledning, saa dine Ord og din hele færd kan blive til Velsignelse for dine Børn.

Når Børnene er smaa, er det ofte, som om ogsaa vi var små; at beskjeftige dem, er som en Leg ogsaa for os.

Sorgerne maa være store og tunge, hvis de ikke skulle kunne mildnes, naar vi kommer ind til vaare smaa.

Vi faar vår Møie rigelig betalt. Hovedsagen er at lære dem alt, hvad der et nyttigt og nødvendigt for Livets alvorlige Strid og Gjerning, uden at det evige nogensinde tabes av Sigte. Og til dette Maal maa arbeides, fra de er smaa.»


Her slutter avsnittet om «Børnene».

Vi som har barn kan gjøre oss noen tanker hver om hvor riktig forfatteren så det for 117 år siden.

Det ser ut som om boken første gang kom ut i 1890, og i juli 1891 har fru Wetlesens døtre skrevet et forord i boken og av dette går det frem at deres mor er død.

Der skrives slik:

« Siden denne Bog i fjor høst udkom, er forfatterinden, vor kjære moder, afgaaet ved Døden. Berger husholdningsskole Juli 1891. Fru Wetlesens Døtre».


DET ER ALES SOM FORTELLER DETTE:

Når vi blir gamle så husker vi nesten ikke hva som hendte i går - men vi husker svært godt hva vi opplevde i barndommen.
Noen ganger husker vi feil - men det vi husker er allikevel sannhet for oss.

Jeg ønsker meg slettes ikke tilbake til den tiden da alt var tungvint, men jeg synes vi skal tenke på hva våre mødre og bestemødre strevet med.
Da kan det hende at vårt eget strev og våre vanskeligheter oppleves mindre tungt.

Jeg håper dere har glede av å lese det jeg forteller.

Slik var det hos oss: Fra mitt barndomshjem

Fra min tidligste barndom, jeg er født i 1934, kan jeg huske at vi hadde et godt spiskammers.. Det var et langt, smalt rom ved siden av kjøkkenet, og egen dør inn dit. Spiskammerset hadde et lite vindu, og veggene var dekket med hyller.

Alle matvarer til dagliglivet var plassert der. Rommet virket alltid luftig, til og med som sommeren, merkelig nok.

Til oppbevaring av melk og andre mer ømfintlige matvarer, brukte vi brønnhuset som lå en kort vei fra bakre kjøkkendør. Her var en stadig rennende kilde overbygd med et lite hus og melkespannet ble senket ned i det kalde vannet som var omgitt av steinheller.

Vi fikk ikke melken fra meieriet, men direkte fra gården. Vi barna fikk ofte jobben med å gå ut i brønnhuset for å fløte av fløten i melkespannet, som skulle brukes i kaffen.
Det var aldri snakk om å drikke helmelk, den dag i dag kan jeg ikke greie helmelk, den smaker så altfor mye av fløte.

En annen jobb, blant mange andre, var å male kaffe på kvernen til hvert måltid der det var naturlig å ha kaffe til maten.
Under krigen malte jeg ofte kaffe som var laget av brente grønnerter, og med fløte i den kaffen var det bare helt nydelig godt.

Når måltidet var over, bordet ryddet, all mat satt inn i spiskammerset, kom de jobbene som ikke var populære, men helt nødvendige.

En vasket opp, en tørket, og hver sin gang tok vi gulvmatten ut bakdøren og ristet den, gulvet ble kostet med liten kortskaftet kost og feiebrett, og matten lagt på igjen. Først da var måltidet over.

Vi var 2 eldste søstrer som delte på dette arbeidet.
Den 3. av oss søsken, ca 4 år yngre enn meg, ble i tidlig barndom helt vaskegal. Hennes spesialfelt var å skure dører og gulv på kjøkkenet med Ata.
Dessverre forsto hun ikke at hun også måtte bruke skyllevann og resultatet kom utpå dagen/kvelden da både dører og gulv var hvitt av Ata skurepulver. For å ikke såre hennes følelser, tok mamma jobben med å skylle av dører og gulv etter sengetid.

Min yngre søster hadde et stort ønske i livet, og når hun ble spurt hva hun ville bli, så svarte hun vaskekjerring. Hun la heldigvis eller dessverre, alt etter som en ser det, sin vaskeiver til side og valgte et annet yrke med tiden.

Jeg kunne fortelle i det uendelige om hva vi gjorde på som barn, oppvokst under krigen, helt andre ting enn dagens barn vil jeg tro. (se min artikkel om hanen Gullik)

Vi følte at vi gjorde nytte for oss og vi hadde også stor frihet til å utforske verden rundt oss.

I løpet av 5 krigsår opplevde vi så mye. Jeg for min del, glemmer aldri hvor god maten var under krigen fordi vi ikke hadde så mye å velge i.
Sildesuppe kokt med grønnsaker, erter og brune bønner og små biter spekesild, og kanskje i tillegg kokt på et kjøttbein, så ble den noe av det beste jeg fikk.. Spekesild var i det hele tatt noe av det beste vi hadde i mat.

Nå skal jeg ikke skrive mer i dag. Men jeg skal slå opp i min gamle arvede husholdningsbok og se etter oppskriften på sildesuppe. Kanskje finner jeg den.

Dessverre, sildesuppe sto ikke i boken min, men derimot fant jeg en oppskrift på:

Sild og fed fisk i eddik:

Den er slik: Hovedet, Ganen, Mavesækken og Halen tages af på fed Sild, mens Indmaden: Isteret, Melken og Rognen udtages ikke.

Derpaa lægges Silden en Times Tid i sterk Saltlage og nedlægges, naar Vand og Slim er rundet af, lagvis med salt, opskivet Løg, hel Peber, lidt Allehaande, et par Nelliker og opkarvede Laurbærblade.

Den overhældes med Eddik, hvoraf tages en halv liter til 30 sild. Kjørelet kan, efter Omstændighederne, sættes inn i en maadelig hed Stegovn eller i en Bagerovn eller Gryde med kogende Vand, eller også over en svag Ild, til den slipper benene.

Prøv oppskriften og
lykke til fra denne skribenten

Om forfatteren

Det jeg forteller om er mine opplevelser under krigen. Jeg elsker å skrive og jeg er glad i dyr og fugler. Jeg er også en ivrig fotograf og går ofte tur med min kjære bordercollie Jessie.

---

---

---

Vurdering: Ikke vurdert enda

--Velg-- 0 1 2 3 4 5

---

Kommentarer

Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen under
Du kan også sende en beskjed til forfatteren: fortellingerales - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet

Skriv Kommentar

Skriv inn koden du ser på bildet