WebArtikler.com gir deg gratis effektiv markedsføring til nettstedet ditt via artikkelmarkedsføring. WebArtikler.com er hittil den eneste norske artikkeldatabasen for nettredaktører og artikkelmarkedsføring!

Alle: Utskriftsvennlig Versjon Innlogget: Les som PDF Innlogget: Hent HTML Kode av: CindyElise Totale Visninger: 214 Antall Ord: 510

Alene med tvillinger

Å ha barn er i seg selv en total forandring av livet. Det er tunge tider og man er utslitt. Man holder ut for kjærlighetens skyld. Når du ser inn i øynene til barnet sitt føler du at barne ser deg inn i sjelen. Derfor er det verdt det. Det og alle gledene de gir oss gjennom årene. Men hvis man er alene er det lett for at det blir litt for mye stress. Da hadde det vært greit å vite om noen som muligens går igjennom det samme.

Det er ofte at alenemødre føler seg totalt utslitt og føler at ingen forstår. Slik er det til og med med familie mødre. Å få barn er ikke enkelt. Og når man er alene og kveldene kommer, kommer også ensomheten med mørket. Ingen å snakke med, ingen armkrok å sitte i. Dette gjelder selvfølgelig alenefedrene også. Vi må ikke glemme de! De fortjener mnst like mye respekt og annerkjenning som alenemødrene får.
Men hvis du tenker deg det å være alene med barn, så er det en skremmende tanke for de fleste.
Man er redd hvis man tror at man kan ende opp alene. For en del som allerede under svangerskapet vet at de skal være alene så er det greit å kunne få litt mer enn fakta. Det er veldig godt å kunne høre historier fra de som allerede er i situasjonen.
Det er sikkert også en del aleneforeldre der ute som også hadde syntes det hadde vært greit å kunne lese hvordan andre aleneforeldre har det.

Jeg selv var alene fra midten av svangerskapet. Jeg savnet veldig andre sine historier. Å kunne høre om hvordan de klarte seg, hva de gjorde for å klare seg. Da jeg fikk vite at det var tvillinger var jeg ekstremt lykkelig, men samtidig vettaskremt!! Hvordan i all verden skal en person kunne klare å ta seg av to små spedban alene?!?? Frykten satt godt inne, og jeg sitter den dag i dag, nå når de er nesten 9 mnd gamle å lurer på hvordan jeg faktisk har klart det. Ser jeg en nyfødt nå er det helt fryktelig å tenke på at jeg satt alene hjemme med to så små, og at jeg KLARTE DET!! Visst er jeg stolt! Det er ikke lett arbeid, men jeg synes tanken er skremmende. Jeg hadde ikke noe valg, derfor klarte jeg det, men jeg forstår likevel ikke hvordan nå i ettertid.

For å komme tilbake til saken. Jeg har opprettet en egen blogg hvor det er historier fra mitt dagelige liv som alenemor. Dette har jeg gjort for de som er som meg, som har et behov for å se at andre klarer det, og klarer noen det, klarer alle det!!!

Alle som er alene burde ha en plass der de kan lese og bli litt sikrere på seg selv. Alle blir frustrert, alle blir lei, alle blir oppspilt og glad, og deretter blir de på gråten. Å ha barn er ikke en enkel oppgave, men det er samtidig det vakreste man kan få her i verden.
Å ha barn er i seg selv en total forandring av livet. Det er tunge tider og man er utslitt. Man holder ut for kjærlighetens skyld. Når du ser inn i øynene til barnet sitt føler du at barne ser deg inn i sjelen. Derfor er det verdt det. Det og alle gledene de gir oss gjennom årene. Men hvis man er alene er det lett for at det blir litt for mye stress. Da hadde det vært greit å vite om noen som muligens går igjennom det samme.

Om forfatteren

21 år gammel alenemor til tvilling gutter. Hvis du har lyst å lese om min hverdag kan du gå inn på http://mammacindy.blogg.no

---

---

---

Vurdering: Ikke vurdert enda

--Velg-- 0 1 2 3 4 5

---

Kommentarer

Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen under
Du kan også sende en beskjed til forfatteren: CindyElise - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet

Skriv Kommentar

Skriv inn koden du ser på bildet