WebArtikler.com gir deg gratis effektiv markedsføring til nettstedet ditt via artikkelmarkedsføring. WebArtikler.com er hittil den eneste norske artikkeldatabasen for nettredaktører og artikkelmarkedsføring!

Alle: Utskriftsvennlig Versjon Innlogget: Les som PDF Innlogget: Hent HTML Kode av: raiko6 Totale Visninger: 260 Antall Ord: 901

Går vi mot en sommer med uår-tendenser?

Ulike værtegn, ga opplysninger om hvordan sommeren ville bli. Disse værtegn var nedtegnet av de eldre, og avtegnet på Primstaven. Dette står i motsetnign til moderen forskning.

Går vi mot en sommer med uår-tendenser?
 

 

Jeg sitter å ser gjennom stueglaset i et lunt innemiljø, skapt av en varmepumpe, luft til vann. Vi er da miljøbevisste, med hensyn til bruk av strøm. Strømmen er en ettertraktet form for energi, som driver stort sett det meste i vårt samfunn, og som for folk flest er noe dyr. Ute driv snøfillan omkring på verandaen, med hjelp av en sur norda-vind. Hittill har kuldegradene dominert nattetemperaturen, mens solen som allerede er høgt på himmelkvelvingen, hjelper til med plussgrader på dagen. Vi skriver allerede den 8.mai, og «mot normalt» som Juster sa det, er vi allerede 2 til 3 uker forsinket med våren.

Det er til og med «fredsdagen» i dag, noe de aller fleste av oss ikke har noe forhold til. En burde ha heist flagget i dag, og mintes våre nærmeste forfedre, som slet seg igjennom 5 år med krig og elendighet, først på 40 åra. Dette er såvidt langt tilbake, at de fleste ikke har noe forhold til det, så raskt som utviklingen har skjedd på disse 60 år siden. Mange av de unge tror dette knapt har skjedd.

Nei det var noen tanker om u-år jeg skulle skrive om, og ikke krigen, selv om den i seg selv skapte u-år, men på en annen måte. Men u-år skapt av været, er noe annet. Jeg kommer lett i tanker om alt det hysteriet våre miljøforkjempere har hauset opp. Overproduksjon av Co2, global oppvarming, til og med økning av havnivået opp mot 2meter er nevt i skremselpropagandaen. Gud bevare for tilstander det kommer til å bli. Akkurat nå er det stille fra den kanten, når denne «menneskeskapte» varmebølgen lar vente på seg. Før jeg er ferdig med denne artikkelen, har snøfillene lagt seg som et tykt teppe av nysnø, og dekt til både Krokus og Harelabb. For å kunne spå noe om været og forholdene frem i tid mot sommeren, tror jeg mere på de gamle værtegnene, som de eldre benyttet. Dette var erfaringer som de ned tegnet, og brukte som erfaring fra år til år. Se også her Primstaven,der de forskjellig tegnene er skåret inn i ei trefjøl. Disse tegnene ga retningslinjer for hvordan været og sommeren ble det året., og det stemte forbausende bra. Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. Som eks. Dårlig vær i mai, gjør bondens lader fulle. Man behøver ikke gå så langt tilbake i tid, der man ikke hadde en farvefrodig Tv-skjerm å se på, og fikk av en «formriktig smiledame», servert vær-og føreforhold langt fremover i tid.

Noen værtegn sier;

Var været 1. mai surt og kaldt, ja så ble sommeren slik. Var det kuldegrader de 2 – 3 første dagene i mai, så skulle kulda holde seg i 3 uker fremover. Minnes ei rett, var det kuldegrader både 2.og3.mai

3.mai skulle gjøken(gauken) gale. Da ble det god sommer, sies det. Jeg har ikke hørt den enda.

6.mai, gaukedagen, hvis det ikke var frost føre og etter denne dagen, skulle sommeren bli både god og varm. Etter den noteringa jeg har gjort, var det frost, både før og etter.

Hvis bjørkeløvet var så stort som en 20 kroners mynt, den 6.mai, skulle det bli et godt år. I år var det ikke noe bjørkløv den 6.mai.

Det er noe som heter «Jernnettene» om våren, og frost da er forferdelig for utviklingen mot sommeren. Kristi Himmelfartsdagen er 13.mai i år. Slik været er denne dagen, skal det bli i 7 uker fremover. Og den retningen vinden bles, slik skal det blåse resten av sommeren.

15.mai, kalles «Halvorsokk». Blir det kaldt denne dagen og resten av uka, blir det en god og varm sommer. Denne dagen kalles også «bufesleppdagen». Er bjørka svart etter den 15.mai, blir det lenge til gauken galer. 16.mai, kalles «Saradagen». Frost denne dagen, kommer til å ødelegge hele sommere, hva grøden angår. 17.mai med tele i jorda, varsler tidlig frost til høsten.

18.mai, kalles «Tramperdagen». Vinden som bles denne dagen, blir vinden som bles hele sommeren. Pinsa i år, er den 22. til 24. mai. En kald pinseuke, gir et godt år. Er pinsa kald, blir det et godt år, men også motsatt. Snømengden i fjella i år er stor, og får vi regn i pinsa i år, får vi storflom. Regn i pinsa gir en våt sommer. 31.mai, kalles «Melkedagen». Slik været er denne dagen, slik skal været være frem til onsdag etter korsmesse,(14.sept.)

Vi ser at det er veldig mange merkedager, som sier noe om været. Dette var for de eldre veldig viktig, da det hadde noe med matproduksjon å gjøre. Det vil si for til dyra, og korn til menneskeføde. Den tiden var det produksjon av mat, som var det viktigste, og hadde så stor betydning, at det stod om liv og helse. Slik er det ikke i dag. Vi kan produser all den maten vi bare orker, uten hensyn til de naturgitte værforhold. Nei været har i dag større betydning for turistene, enn for jordbruket, da de ferierende gjerne vil ha noen solrike og varme dager.

Ja dette var noen synspunkter på hvordan været virker inn på definisjonen u-år, men da sett i forhold til å drive jordbruk. En definisjonen miljøforkjemperne har om u-år, skal jeg komme tilbake til i en annen artikkel.

Ha alle en forhåpentligvis en god sommer.

 

Forfatter, Knusse-Knut Lilleeggen.

 

Om forfatteren

Skulle du ønske litt mere orientering om hva denne forfattern syssler med, kan du gå inn på,www.godepengertjent.com

---

---

---

Vurdering: Ikke vurdert enda

--Velg-- 0 1 2 3 4 5

---

Kommentarer

Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen under
Du kan også sende en beskjed til forfatteren: raiko6 - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet

Skriv Kommentar

Skriv inn koden du ser på bildet