|
WebArtikler.com gir deg gratis effektiv markedsføring til nettstedet ditt via artikkelmarkedsføring. WebArtikler.com er hittil den eneste norske artikkeldatabasen for nettredaktører og artikkelmarkedsføring! |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: Maximus |
|
Historisk tilbakeblikk på HMS
Gjennom historien ser man og at det er i forbindelse med krigsutøvelse og i andre militære sammenhenger at personlig sikkerhet har fått tillagt fokus. Det var jo soldatene som ville hjelpe en krigsherre eller hærleder til seier, makt og rikdom. Han var med andre ord interessert i å holde liv i flest mulig av sine kjempende menn.
I noen sammenhenger måtte soldatene selv stå for egen sikkerhet og egne sikkerhetstiltak, mens i andre sammenhenger sto hærlederen eller staten for aktuell sikkerhetsutrustning.
Gjennom historien ser man og at det er i forbindelse med krigsutøvelse og i andre militære sammenhenger at personlig sikkerhet har fått tillagt fokus. Det var jo soldatene som ville hjelpe en krigsherre eller hærleder til seier, makt og rikdom. Han var med andre ord interessert i å holde liv i flest mulig av sine kjempende menn.
Under og etter industrialiseringen fikk vi noen bedriftsledere som så verdi i å ivareta en viss standard på arbeidsmiljøet og fritiden for sine arbeidere. I historielitteraturen refereres disse til som menneskevenner eller filantroper. Ivaretakelse av arbeidernes interesser skjedde da etter subjektive verdier og normer, snarere enn formell regulering gjennom lover og avtaler.
De første målrettede aktiviteter som sikret bedre arbeidsmiljøforhold, kom som følge av Taylorismen. Dette var imidlertid ikke tiltak som ble iverksatt for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, men for å øke produksjonsevnen. Resultatet av produksionsstimulerende tiltak førte mange tilfeller til bedring av arbeidsmiljøforhold, eksempelvis gjennom bedre tilpasninger i menneske-maskin grensesnittet.
Tidligere stadier av arbeid med helse og sikkerhetstiltak var preget av teknologiske perspektiver og realfaglig tenking, Dette ser ut dl å ha vært tilfellet helt opp mot slutten av andre verdenskrig. De mykere verdier som hensynstakende til menneskets psykologiske kapasitet og evner, emosjonelle forhold mv. kom først inn i andre halvdel av forrige århundre (1900-tallet), Her ser det og ut til at det var teknologiutviklingen som brakte HMS-feltet videre. Spesiell innvirkning her hadde romfartskappløpet og det arbeidet NASA gjorde for å innhente Sovjetunionens forsprang
Systematisk regulering av sikkerhet innenfor del jevne yrkeslivet er imidlertid en forholdsvis ny ting, og vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid for å finne innføringen av den systematiske reguleringen av arbeidslivet. Denne reguleringen har i løpet av en kort tidsperiode vært gjennom flere ulike faser, med stadige korrigeringer og til føyninger for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen.
I løpet av de siste hundre årene har den vestlige verden vært gjennom en voldsom samfunnsmessig og teknologisk utvikling. En utvikling som ser IA til å akselerere, og bringe nye og mer komplekse strukturer inn i vår hverdag, Vi bar gått fra enkle oversiktlige forhold med klart sansbare farer, til komplekse og uoversiktlige systemer med nye ikke sansbare farer? Videre vil man lett kunne tenke seg at denne voldsomme utviklingen i stor grad har ført til - og vil fortsette å føre til - fremmedgjøring av arbeidstakere overfor sine arbeidsgivere og arbeidsoppgaver. Nærhet er erstattet med avstand, enkelthet er erstattet med kompleksitet og sansbare farer er erstattet med ikke sansbare farer.
Tids-periode Viktig hendelse med tanke på HMS Samfunnsstruktur og teknologi
Jordbruk, fiske og håndverk. All makt hos 'herren".
Nærhet til arbeidsgiver og arbeidsoppgaver.
Enkle og oversiktlige systemer. Risikoforhold
Kjente og sansbare farer. Den enkelte var selv
Ansvarlig for å ivareta egen helse og sikkerhet.
Industrisamfunnet 1956
Arbeidervernloven - fokus på fysisk risiko Industrialisering. Nye og mer komplekse arbeidsorganisasjoner. Ny og mer kompleks teknologi. All makt hos industrieieren". Manglende vilje (7) til å tenke sikkerhet. Fokus på produksjon og effektivitet. Individet har liten eller ingen betydning.
Bevegelse fra nærhet ti avstand i organisering og arbeidsutførelse. Nye farer følger ny utvikling. I stor grad fortsatt sansbare og lokale farer. Risikoreduksjon gjennom lovverk.
Informasjonssamfunnet 1977
Arbeidsmiljøloven 1991: IK-forskriften (revidert utgave i 1997). Akselererende teknologi og samfunnsutvikling. Komplekse systemer. økende grad av fremmedgjøring, både teknologisk og samfunnsmessig. I stor grad bedring av fysiske risikoforhold på arbeidsplassen. Tøffere psykososialt arbeidsliv. Dreining fra lokal til kollektiv risiko. Nye og utydelige faremomenter.
Sterkere lovregulering av arbeidslivet.
Risikosamfunnet Forsøk på forenkling av offentlig struktur i Norge. Forsøk på forenkling og presisering i lovverk.
Samordning av tilsynsaktiviteter.
2006: Arbeidsmiljøloven(ny utgave)
Endring i samfunnsforhold. Forsøk på forening av finansstrukturer (i Norge). Globalisering av arbeidsgiverforhold (øket kompleksitet). Manglende forståelse for lokale forhold. Sterk teknologiutvikling. Ytterligere fremmedgjøring. Overgang fra kollektive til globale faremomenter. Stor grad av ikke sansbare faremomenter.
Om forfatteren
Vurdering: Ikke vurdert enda
Forrige Artikkel - HMS politikk og HMS mål
Neste Artikkel - Fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykdom
Kommentarer
Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen underDu kan også sende en beskjed til forfatteren: Maximus - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet