|
WebArtikler.com gir deg gratis effektiv markedsføring til nettstedet ditt via artikkelmarkedsføring. WebArtikler.com er hittil den eneste norske artikkeldatabasen for nettredaktører og artikkelmarkedsføring! |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: Gjest |
|
Hvilke type ski skal jeg velge?
Utvalget av alpin- og telemarkski blir stadig bedre, men valget blir desto vanskeligere. Skal du velge smale ski, brede ski, stive ski, ski med mye innsving, myke ski eller ski med lite innsving? Mye å velge blant!
Dagens alpin- og telemarkski kan deles inn i kategoriene Carvingski, Allmountainski, Freerideski, Twintipski og Telemarkski. Hva betyr så dette?
Utvalget av alpin- og telemarkski blir stadig bedre, men valget blir desto vanskeligere. Skal du velge smale ski, brede ski, stive ski, ski med mye innsving, myke ski eller ski med lite innsving?
Mye å velge blant!
Dagens alpin- og telemarkski kan deles inn i kategoriene Carvingski, Allmountainski, Freerideski, Twintipski og Telemarkski. Hva betyr så dette?
Kort sagt er Carvingskiene for deg som kjører i preparerte løyper og ønsker en ski med mye innsving. (bredere foran og bak enn på midten). Anbef. lengde; ned til 20cm under egen høyde. Skikjørerens ferdighetsnivå og vekt bør være styrende for hvor lange og stive skiene skal være.
Allmountainski er det nærmeste du kommer en ”kompromisski”, en ski som fungerer bra over hele fjellet både i og utenfor løypene. De er noe bredere på midten for å flyte bedre i løssnøen, men har fortsatt god nok innsving til at du får en god skiopplevelse i preparerte bakker. Anbef. lengde; -15cm til +5cm i forhold til kroppslengde.
Freerideski er brede ski laget for å kjøre utenfor løypene. Finnes i mange varianter, noen med twintip også. Noen har litt innsving mens andre er nesten helt rette. De bredeste skiene gir best flyt i løssnø mens de stiveste fungerer best i stor fart og oppkjørt vanskelig føre, såkalte storfjellski. Brede halvmyke ski i egen/litt kortere lengde er best til skogskjøring. Anbef. Lengde; 10cm i forhold til egen lengde.
Twintipski har som navnet sier, tupp i begge ender, og er ofte lekne og lettkjørte ski laget for parkbruk, m.a.o hopping, halfpipekjøring, rails osv, kalt «jibbing». Dette er ski som er myke i for- og bakski for bedre landinger enten forlengs eller baklengs. De bredeste er laget for jibbing o.l utenfor løypene. De stiveste twintpiskiene egner seg også som bakke- og offpistski. Anbef. Lengde; egen lengde eller inntil 10cm kortere.
Telemarkski er idag stort sett lik alpinskiene. De som lages som rene telemarkski er ofte noe lettere og mykere. Siden både bindinger og støvler idag har blitt mye bedre/stivere, så er det nå mest vanlig å bruke alpinski til telemarkkjøring. Anbef.lengde; lik egen høyde 5cm, fordi du vil miste noe av stabiliten når du bare har tåfeste hvis skiene blir for korte. Skal de være korte bør de i så fall være relativt stive.
Juniorski kommer i alle de ovennevnte kategorier, men forskjellene mellom disse er ikke så sore som på seniorskiene. De er myke og lettkjørte. De minste nybegynnerne bør ha veldig korte ski, gjerne 10-20cm kortere enn egen lengde. Ved kjøp av twintipski kan man ha kroppslengde for en litt viderekomende løper. Å kjøpe en ski barnet kan vokse med er en dårlig ide, både fordi læringen blir vanskeligere og fordi det vil være vanskeligere å svinge og bremse.
Generelt om valg av ski og støvler
Korte ski er ofte lettere å kjøre på enn lange ski, derfor bør nybegynnere ha litt kortere ski, mens erfarne ofte velger lengre ski. Lette løpere bør ha myke ski, men en lett erfaren kjører kan godt velge en stivere ski enn en tyngre nybebynner. Medium stive ski kan brukes av de fleste, men vil bli tunge å jobbe med for en nybegynner. Tunge kjørere kan godt velge en stivere ski selv om de er nybegynnere.
Radius, vil si hvor stor sirkelen hadde blitt hvis man hadde kjørt en 360graders sving. Den styres av innsvingen på skiene og er ofte oppgitt på skiene. Eksempel på dette kan være: målene Foran 120mm/ midten 83mm/ bak 110mm og radius på 19m.
Det beste er å få testet skiene før du kjøper. Enkelte av de største skianleggene har testsentre i bakken hvor du kan prøvekjøre ulike modeller, sjekk ut hjemmesiden til skisentrene og finn ut når det er skitesting der. Eller du kan spørre den lokale sportsbutikken om du får låne ski hos de. Har du ikke anledning til dette er det beste rådet å oppsøke en sportsbutikk hvor de ansatte har prøvekjørt mest mulig ski, eller høre med venner og bekjente som kjører mye på ski. De fleste skiblader har skitester før eller i løpet av vinteren, det samme har ulike forbrukermedier på nett, tv eller i aviser. Etter å ha lest deg litt opp eller testet noen ski bør du oppsøke en sportsbutikk, gjerne flere. Finn veien til sportsbutikkene her og sett gjerne av noen timer en lørdag for rundturen. Det er det flere grunner til. Prisene varierer en del fra forhandler til forhandler og Dessuten vil du garantert oppleve at det varierer med skikompetansen hos butikkselgerne du møter. Å kjøpe ski er en relativt stor investering for mange som skal vare noen år, og riktig utstyr gjør skiopplevelsen bedre. Prisforskjellene kan du lett sjekke ut her når du vet hviket skimerke du skal kjøpe. De fleste sportsbutikker har pakketilbud med betydelig avslag i forhold til om du skulle ha kjøpt ski, binding og støvler enkeltvis.
Støvler og bindinger
Til slutt litt om valg av støvler og bindinger. Støvler først. Disse bør sitt godt på foten, men de må ikke være for trange. Sørg for at du har god støtte under hele foten og at du kan bevege tærne. Varmetilpassede såler kan være en god ide for mange, siden vonde og kalde føtter kan ødelegge hele skidagen. Alpinbindingene må være tilpasset vekten til personen som skal bruke skia. Med det menes at de må ha en sterk nok fjær og være innstilt på en slik måte at de ikke løser ut unødig, men kun når de skal. Oppgi derfor din vekt til de som skal montere bindingene slik at de kan stille de riktig.
Lykke til og ha en fin vinter!
Om forfatteren
Forfatteren av artikkelen,John Egil Haugen, er en erfaren skikjører. Konkurransealpinst i 14år, har kjørt telemark siden 1993. Går flere toppturer hvert år og trives best i løssnøen, men tar gjerne en "carvingtur" i nypreparert bakke på morgenen.
Vurdering: Ikke vurdert enda
Andre artikler i kategorien Ferie og Fritid
Forrige Artikkel - Romjul og nyttår….
Neste Artikkel - Hvordan kle deg riktig på tur i vinterværet?
Forrige Artikkel - Romjul og nyttår….
Neste Artikkel - Hvordan kle deg riktig på tur i vinterværet?