WebArtikler.com gir deg gratis effektiv markedsføring til nettstedet ditt via artikkelmarkedsføring. WebArtikler.com er hittil den eneste norske artikkeldatabasen for nettredaktører og artikkelmarkedsføring!

Alle: Utskriftsvennlig Versjon Innlogget: Les som PDF Innlogget: Hent HTML Kode av: Magnus Totale Visninger: 1595 Antall Ord: 1202

Kaninavl

Det er mange spørsmål man lurer på når man skal ha kull. Vi ser nærmere på parring, drektighet, stell av kaninunger og annen nyttig informasjon.

Som med annen dyreavl, er ikke dette en lek, men et stort ansvar og noe man bør tenke nøye gjennom før man går igang.

Uansett hva man avler så skal man ha et mål med avlen. Et mål er ikke det å få kaninunger fordi det er så koslig eller at man så gjerne vil ha unger på kjæledyret sitt, men et ordentlig mål. For de som avler med rasekaniner er målet vanligvis å få frem gode rasetypiske dyr, med egenskaper som tilfører selve rasen noe bra. Avlsdyrene man bruker er nøye utvalgte. De er ofte registrerte, og har fått gode poeng på utstilling. som ofte er kvalitetsgodkjent på en utstilling. Det er også viktig å bruke tid på å velge ut hvilke invider som skal parres med hverandre, gjerne slik at de to kaninene utfyller hverandre. F.eks om den ene har meget god pels, men markert kryss, så kan man parre den med en annen kanin som ikke har så veldig god pels, men bra kryss. Dette er for at avkommene skal bli så bra som mulig i forhold til idealet for rasen. Ved en slik parring som nevnt over kan noen av ungene få både god pels og bra kryss. Andre derimot, kan arve det dårligste fra begge foreldrene, slik at de får både dårlig pels og dårlig kryss.

Aller helst bør man kun avle på rasedyr, og ikke blandingskaniner. Man bør ikke avle blandingskaniner da man bør holde seg til de rasetypiske dyrene. Uansett, om man skal avle kaniner bør man kunne en del om avl og arveligher før man setter i gang å avle.

Før man tar et kull, må man være sikker på at man har de riktige avlsdyrene, at man har mulighet til å skaffe gode hjem til kaninungene og det er også viktig at man har plass til kaninungene i den tiden de skal være hos seg, før de flytter til nye hjem eller flytter til et annet bur. Man må også huske at det kan komme ganske mange unger i et kull.

De alle fleste kaniner blir kjønnsmodne allerede i 3-4 måneders alder, men må ikke brukes i avl før de er ferdig utviklet. Anbefalt alder for dvergraser og små raser er tidligst 6 måneder, helst bør kaninen være 6-7 måneder gammel. For mellomstore raser er anbefalet alder 6-8 måneder, for store raser 7-8 måneder og for kjemperaser 8-9 måneder. Det er veldig viktig at kaninen er ferdig utviklet, det kan variere veldig fra kanin til kanin.

Før kaninen parres er det viktig at hunnen er helt frisk og ferdig i utviklinge. En hunnkanin bør hatt et kull før hun blir 1,5 år hvis hun skal brukes i avl senere. Jo eldre hunner er, jo større er sjansen for komplikasjoner ved fødsel fordi bekkenet blir trangere.

Hunnene er brunstige nesten hele tiden. Brunstsyklusen går i ca. 21 dager, med noen dager hvor hunnen ikke er i brunst. Når hunnen er brunstig er kjønnsorganet hovent og rødt.


Hunnen og hannen
Det vanligste er å slippe hunnen til hannen, men det er også noen som velger flokkparing, hvor flere hunner får gå sammen med en hann i ca 3 uker. Det som er viktig å huske på er at man alltid skal slippe hunnen inn til hannen – aldri omvendt! Ofte vil hunnen forsvare buret sitt mot inntrengere, og det er derfor lurere å slippe hunnen til hannen. For hunnen er nemlig alltid velkommen i hannens bur. Hannen gir hunnen oppmerksomhet ved å stelle pelsen hennes, og å snuse på henne. På denne måten får han opplysninger om hunnen er paringsvillig.


Paringen
Hvis hunnen er villig til å pare seg, begynner paringen som oftest med en runddans hvor hunnen går først og hannen følger etter. Etter en liten stund legger hun seg ned flat og løfter bakparten opp. Så parer de seg. Et tegn på en vellykket paring er at hannen faller av hunnen, gjerne med en liten brummelyd. Noen hanner kan også bli bevisstløse et øyeblikk. Hvis hunnen ikke er paringsvillig, tas hun ut og man prøver igjen neste dag. Dersom hunnen er villig, bør de får parret seg 2-3 ganger. Dette øker sjansen for befruktning.


Drektighet og fødsel
Kaninen går drektig i 28-31 dager, som oftest 31. I drektighetsperioden skal hun ikke forstyrres så mye, men ha mest mulig fred og ro. Man bør heller ikke løfte henne så mye, helst så lite som mulig. Det er viktig at hun har mye friskt høy og tilgang til rent vann. Noen hunner begynner å lage rede rett etter paringen, men de aller fleste venter til noen dager før fødselen. Redet hun bygger må ikke røres.

De fleste setter inn en slags reirkasse som hunnen kan føde ungene i. Hunnen godtar som oftest kassen som en erstatning for hulegangen ville kaniner bruker.

Hunnen føder som oftest på natten da hun har mest fred og ro. Fødselen er unnagjort raskt og det oppstår sjelden problemer. Dersom det ventes at ungene vil komme på dagen, bør man den forventede dagen gi hunnen mest mulig fred og ro, og sørge for at hun har nok av høy og vann. Når det bare er timer igjen begynner hunnen å stresse og nappe pels fra buken og brystet til reiret. Siden man bør la henne føde i fred og ro, holder at du sjekker buret med en times mellomrom.

Når ungene har kommet må du sjekke at alt er i orden med både mor og unger. Sjekk redet forsiktig, det skal være varmt og tørt og det skal være rikelig med pels i redet. Fjern eventuelle døde unger. Gjør man ikke dette utsettes helsen til de andre. Er redetkaldt eller uten ull må man først finne ungene, lever de legges de i redet, i en ullsokk eller lignend dersom redet er uten pels. Man kan forsiktig legge hunnen på ryggen og nappe pels fra buken og legge i redet. Det kan være lurt å ta ut hunnen når du skal sjekke ungene. Gi gjerne en liten godbit som belønning. Hunnen dier som regel ungene sine 1-2 ganger om dagen, dette instinktet har de fra villkaninene, som også sjekker ungene skjeldent for at ingen rovdyr skal oppdage reiret.

Hunnen trenger nå mer kraftfôr fordi det er engergikrevende å produsere melk.

En gang om dagen kan du ta ut hunnen og sjekke at det er bra med alle ungene.


Ungene
Kaninunger blir født nakne og blinde. Øyelokkene er sammenvokst og ørene er ikke ferdig utviklet. Allerede den første dagen begynner pelsen og vokse. Omtrent på den 8. levedagen åpner ørene seg, mens øynene ikke åpnes før rundt den 10. dagen. Når ungene er 2 uker gamle, begynner de å kravle rundt omkring i buret, og ved 3-4 ukers alder tilbringer ungene det meste av tiden utenfor redet. Da utforsker de buret og smaker på det moren spiser. Etter 4. uker spiser ungene høy og kraftfôr og trenger ikke lenger kaninmelk fra moren.


Avvenning
Hvis ungene har vokst optimalt kan de gå hos moren til de er rundt 6 uker gamle. Dersom de ikke har vokst optimalt kan de gå hos moren til de er 7 uker gamle. Ingen oppdrettere eller kaninholdere anbefaler å holde mor og barn sammen i mer enn 8 uker. Hunnen kan parres igjen tidligst tre uker etter fødsel. Det er best at du venter til ungene er avvendt.

Om forfatteren

Magnus Myklebust Benoni er oppdretter og innehaver av Benoni Kaninoppdrett. Les mer om oppdrettet på Kaninen.no

---

---

---

Vurdering: 4.93

--Velg-- 0 1 2 3 4 5

---

Kommentarer

Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen under
Du kan også sende en beskjed til forfatteren: Magnus - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet

Skriv Kommentar

Skriv inn koden du ser på bildet