|
WebArtikler.com gir deg gratis effektiv markedsføring til nettstedet ditt via artikkelmarkedsføring. WebArtikler.com er hittil den eneste norske artikkeldatabasen for nettredaktører og artikkelmarkedsføring! |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: Gunnar |
|
Forstå driftene som brukes under beskyttelsestrening.
Beskyttelses trening (Gruppe C) er når den er riktig noe av det mest krevende og vanskeligste hunde treningen som finnes. De fleste hunder kan lære lydighet, søksarbeidet, eller agility og lignende, men få hunder kan bli trent i beskyttelse av fører.
Forstå driftene som brukes under beskyttelsestrening.
Artikkelen er skrevet av Ed Frawley som eier og driver Leerburg Entreprises. Du kan besøke hans nett sted som inneholder 4500 sider om hundetrening www.leerburg.com
Artikkelen er oversatt til Norsk av Sollia Hund og Hest med tillatelse fra Ed Frawley.
This article is written by Ed Frawley witch is the owner of Leerburg Enterprises. You can visit his web side witch contains over 4500 pages on dog training. www.leerburg.com
This article is translated into Norwgian by Sollia Hund og Hest with permission of Ed Frawley.
Beskyttelses trening (Gruppe C) er når den er riktig noe av det mest krevende og vanskeligste hunde treningen som finnes. De fleste hunder kan lære lydighet, søksarbeidet, eller agility og lignende, men få hunder kan bli trent i beskyttelse av fører.
En ka ofte høre folk si ”Min hund er ikke blitt trent til å bite eller beskytte, men jeg vet om at jeg ble angrepet ev noen ville hunden min beskytte meg.” I 99 % av tilfellene er dette en ønsketenkning. De aller fleste hunder som bli truet, vill viset unnvikelse og stikke av, og overlate til eieren å håndtere problemene på egen hånd.
Grunne til dette er basert på temperamentet til hunden. Enkelt forklart: Fundamentet i beskyttelses treningen er basert på evnen til hunden å håndtere stress. En god beskyttelses hund er fra en ung alder lært opp til å reagere hensiktsmessig på en trussel. Hunden er lært opp til at unnvikelse ved å prøve å stikke av ikke løser problemet.
For å oppnå suksess i denne type trening trenger du som fører å ha en meget god forståelse om de driftene som ligger i grunnen for hundens temperament og adferd i beskyttelses arbeide.
Disse er:
1. Byttedrift /Jaktdrift
2. Forsvarsdrift
3. Kampdrift
4. Unnvikelse
Dersom målet ditt er å lære hvordan du trener en hund i beskyttelse, så starter jobber her med å lære å forstå disse driftene og hvordan de henger sammen. Dersom du som hundeeier ikke forstår driftsutviklingen i denne type arbeid, bør en kanskje ikke starte på beskyttelses trening med hunden din, fordi du ikke vil oppnå noe med denne treningen.
Dersom du er ny i Schutzhundsporten bør du lese og lytte til det Ed Frawley ved Leerburg enterprices, har å si om drift eller se hans DVD First steps og bite work. (leerburg.com). Eller søk opp en erfaren trener å lær om dette. (hundoghest.net)
Hver gang du ser en hund som jobber beskyttelse, bør du tenke: ”Hvilken drift jobber hunden i nå, og hvorfor?”
Dersom du har mulighet til å se en erfaren schutzhundfigurant jobbe med en hund skal du tenke: ”Hvilken drift har figuranten hunden i.” Når figuranten switcher hunden mellom de ulike driftene bør du prøve å se når det skjer og hvorfor.
Vi vill at du skal kunne gjenkjenne en hund som har potensial i beskyttelses arbeidet, samt ikke minst forstå når en hund ikke har arvet nødvendige drifter og derfor ikke kan trenes i beskyttelse.
Alle som skal trene dette trenger å forstå at en hund arver de driftene som trengs for å kunne trene og jobbe beskyttelse. Dette er en genetisk faktor og ikke en faktor av trening eller oppdrett. Med andre ord dersom en hund ikke har arvet genene for å jobbe beskyttelse klarer du ikke å trene driftene inn i hunden. Selv om hunden er en schäfer så betyr det ikke at den kan bli trent i beskyttelse. Det vil være som å si at siden jeg har en hest så tror jeg den kan delta i Kentucky Derby.
Byttedrift./Jaktdrift.
Byttedriften er den av driftene som er enklest å se og forstå. En kan allerede se byttedrift i en valp så tidig som ved 6 uker. Byttedrift er enkelt forklart, lysten til å jage ett objekt i bevegelse, samt gripe det og riste det når det er tatt. Valpen utvikler byttedrift når den jager etter en ball eller leker ”kamp om filla” med bukse leggen eller ei fille. Jakt hunder som løper etter og apporterer en dummy demonstrerer også byttedrift.
Når du ser en hund som jager etter en hare eller en freesbee ser du en hund som jobber i byttedrift.
I Schutzhund- eller beskyttelsestrening, når en hund biter og griper en bitepølse eller arm mens figuranten løper forbi, jobber hunden i byttedrift. Når en hund uten line jager etter figuranten som løper bort fra hunden i øvelsen flukt, eller i et løpende bitt, jobber hunden i byttedrift.
En hund som jobber i byttedrift vil ikke føle seg truet av noen art, dette vil være en komfortabel drift for hunden å være i. Hunden oppfatter byttedrift arbeidet som en lek og vil ikke føle stress av noe slag men den er i denne driften og leker kamp om filla.
Se for deg en labrador retriever som jager etter en ball- den føler seg ikke truet når den gjør dette. Når en hund biter i armen i 100 % byttedrift føler den heller seg ikke truet. Hunden kroppsspråk under jobbing i byttedrift er ….., med halen litt opp og logrer, detter er trolig den enkleste tingen for en trener å oppdage. Det er ikke noe busting av pels på skulder partiet eller langs ryggen og på noen helt bak på krysset når den biter i byttedrift, den knurrer ikke og viser heller ikke frem tennene. Byttedrift halsen til hunden har en lysere og mer hvinende intens karakter. En hund som halser i byttedrift verken høres eller ser nervøs og stresset ut.
I bite treningen bruker vi byttedrift på to måter.
· Vi bruker hunden byttedrift for å lære den mekanikken i å bite og kjempe. Med andre ord vi bruker tidlig byttedrift til å identifisere filla, bitepølsa, biteputa og armen som et bytte for hunden. Hunden er lært opp til at når den ser eieren eller en figurant med en fille, bitepølse eller arm så skjønner den at nå skal vi leke kam om filla og at dette er tingen å bite i. Under denne treingen lærer den at den og halse for bittet og at den må ha et fast, og rolig grep ellers vil den miste bytte. Vi lærer den også at når bitepølsa, eller armen slippes av figuranten må hunden bære dette byttet med et rolig og hardt grep. Grunnen til dette kommer skal vi se på senere.
· Enda riktigere er det når hunden modnes og blir eldre, bruker vi byttedriften som et komfort nivå for å roe ned og kvitte seg med stresset som vi har bygd opp gjennom jobbing i forsvarsdrift. Vi vil diskutere forsvarsdrift senere.
I den videre treningen blir at bittet hunden utfører i byttedrift blir en komfort sone for hunden. Det er en plass der hunden under trening kan roe ned stresset uten nødvendigvis stoppe treningen. Ved å lære hunden til å svitsje inn i bytte drift når vi vil, lærer den å slappe av etter spesielt stressfulle trenings økter.
Det er også riktig å huske på at byttedrift påvikes av hundens utholdenhets nivå, og brukes kreftene og inntressen opp. Med andre ord, en utmattet hund vill ikke ha mye lyst til å leke med filla. Dette vil oppstå under denne type trening.
Det vanskelige for nye hundefører å få med seg er at etter hvert som treningen går fremover og etter hvert som hunden får mer og mer erfaring vil bildet av hunden som jobber i byttedrift endre seg. For en person som ikke har erfaring fra denne type arbeid med hund ser en hund som blir trent i byttedrift vil tro at denne hunden virkelig er ute etter å drepe figuranten, når den bare leker en meget tøff, og røff form for kamp om filla med figuranten eller føreren.
Forsvarsdrift.
For at en hund skal kunne jobbe som politihund, eller beskyttelses arbeide eller kunne få en god med poeng under en schutzhund konkurranse må den ha et godt og solid fundament i forsvarsdrift.
En hunds forsvarsdrift er driften til å beskytte seg selv fra en mottatt trussel. Når en hund jobber i forsvarsdrift så er den ikke i en komfortabel situasjon. Hunden tror den er i en situasjon der den blir truet eller angrepet og som et resultat av dette er den stresset. For vår trening ønsker vi en hund som selv om den er usikker på sin posisjon tilslutt vil reagere må en viss mengde trussel med en aggressiv utfordring.
Denne viljen til å forsvare seg selv er en arvet egenskap. Den kan ikke trenes inn i en hund uansett hvor hardt du prøver. Dersom en hund ikke har arvet forsvars gen, er det ikke mulig å trene denne hunden til en beskyttelses hund. Eksempel på dette er de fleste labradorer, golden retrievere, huskyer eller lignende raser. Disse hundene bærer gener som skal til for å drive beskyttelses trening. Det beste en kan forvente av disse hundene er at de kan halse på fremmede, men dersom de blir truet vil de gå over i unnvikelse og stikke av.
Selv om mange hunder arver forsvars genet vill ikke hundens forsvars drift vil ikke denne komme til utrykk før hunden når puberteten. For noen hunder kan denne komme ved 12 måneder, men vil ikke være fult utviklet før hunden når mentalt modenhet, og for enkelte hunder kan denne komme så sent som ved 3 års alder, avhengi av linene.
Bildet av en utrent hund i forsvar er et annet bilde enn det vi har sett i byttedrift. Innledningsvis vil forsvarsdrift være et bilde av usikkerhet. Hundens hals vil være dypere og mer alvorlig, den vil buste med hårene på skulderpartiet, bakover ryggen og over krysset og den vil vise en mye mer tenner i form av å flekke tenner.
Busten på skulderpartiet, bakover ryggen og over krysset er en naturlig reaksjon og får hunden til å se større og mer seriøs ut. Dette er en vanlig reaksjon hos dyr, vi kan se noe av det samme på blant annet på Australske øgler, de har en hud flapp rundt nakken som de bretter ut for å se mer fryktelig ut, og forhåpentligvis vi dette skremme rovdyrene vekk. Forsvarshalsen er en dypere kraftigere hals, og når du har identifisert denne vil du høre at det er en definitiv forskjell mellom forsvarshalsen og byttehalsen.
I forsvar vil hunden ofte føre halen forskjellig enn i byttedrift. Hunden vil ikke logre så mye og halen vil være lavere enn i byttedrift.
Et forsvarsbitt er også forsjellig enn ett bitt uført i byttedrift. Forsvarsbittet er utført med front parten av munnen. Ofte vil hunder bite med et fult bitt i byttedrift mens i forsvarsdrift vil hunden bare bite med front parten av munnen. Når du hører at en hundetrener sier at bittet er svakt, kjeksing og ufullstendig i forsvar, mener de at hunden bare biter med de fremste tenne og tygger på armen.
Nye hundeførere og trenere bør se på halen og bittet som et barometer på temperamentet til hunden. Når halen er opp og logrer, så er hunden komfortabel med det den gjør. Etter som en legger på mer press i form av trussel, så vil halen logre mindre og den vil føres lavere, grepet i bittet vil bli svakere. Dersom presset fortsetter og hunden nærmer seg sin grense for unnvikelse, som er når den vil slippe og stikke av, vil halen være fremover mellom bakbens og godt under buken.
For å være på den trygge siden bør du ikke starte med forsvarsarbeidet på hunden før du er sikker på at hunden er ferdig med den mentale modningen og har gått igjennom det grunnleggende arbeidet i byttedrift.
Forsvarsdriften kan komme til syne hos hunder så tidlig som ved 4-5 måneders alder og da i form av halsing på rare ting, for eksempel som søppelkassen eller lignende, men det vil ikke være utviklet hos hunden før den vanlig vis er mellom 18 og 24 måneder. Hos noen individ vil ikke dette være fult utviklet før de er 3 år gamle.
Erfarne schutzfiguranter kan starte med å introdusere en ung hund i forsvarsdrift når den når puberteten. Dette er vanligvis mellom 11 og 14 måneder. Nye hundeførere og figuranter som introduserer forsvar for hunden før den er mentalt moden nok til å tåle presset, gjør den største tabben i sin hundetreningskarriere. Å presse en hund inn i forsvar før den er mentalt moden nok til å tåle presset er den raskeste måten i verden å ødelegge en hunds karriere som schutzhund.
Vær veldig forsiktig med jobbing i forsvarsdrift med unge hunder.
Noen hunder har meget god byttedrift men mangler forsvarsdrift totalt. Et godt eksempel er labrador retriever som elsker og jage en ball, eller lignende, men kan ikke bli trent i beskyttelse fordi den mangler forsvarsdrift.
I motsetning til byttedrift, vil ikke forsvarsdriften påvirkes av at hunden er trøtt og sliten. Så uansett hvor sliten og trøtt hunden er vil den alltid reagere på noe eller noen som truer den.
Å trene i forsvarsdrift med hunden krever en meget dyktig figurant som har erfaring i å lese kroppsspråket samt forstå temperamentet til hunden, og vite hvor langt en hund kan bli presset eller truet i forsvar før den går over i unnvikelse.
Kampdrift.
Etter hvert som vi avanserer i treningen vil hundens syn på schutzfiguranten endres. I starten når vi jobber i byttedrift er figuranten en venn som leker kamp om filla, eller en person som alltid prøver å stjele byttet. Videre i forsvardrift treningen vil hundens syn på figuranten endres til at hunden ser på figuranten som en som skaper stress og ubehag. Figuranten truer nå hunden og blir en og være mistenksom på.
I fortsettelsen av forsvarsdrift treningen og hundens selvtillit øker, dersom den innehar genene til det, den er trent til å vinne over figuranten under alle omstendigheter. Alle disse erfaringene vil sakte med sikkert endre hundens syn på figuranten igjen. Hunden begynner etter hvert å se på figuranten som en kamppartner, som en å bli sint på, og ikke en å være nervøs på. Når dette oppstår opplever vi at hunden utvikler kampdrift.
Vi kan definere kampdrift som samhandlingen av bytte og forsvar der hunden bruker dristigheten fra byttedriften og intensiteten fra forsvarsdriften.
Bildet av en hund som jobber i kampdrift er en voksen hund med mye selvtillit i alle miljø og under alle omstendigheter. Det er en hund som ikke opptrer usikker under beskyttelses
arbeidet. Graden av intensitet under dette arbeidet er meget høyt, hunden vil vise en sikkerhet i kampen som en ikke kan se hos en ung og umoden hund.
Den eneste måten en hund kan oppnå kampdrift er gjennom erfaringer og trening. Hunden våkner ikke opp en morgen når den er 3 år og har kampdrift. Hunden trenger å trenes igjennom et solid fundament og utvikle seg i byttedrift, for så når hunden er moden for det bli introdusert for et steg for steg forsvarsdrifts trening program. Det er viktig å forstå at det kun er hunder med gode og rette gener og rett trening som vil oppnå å utvikle kampdrift.
Et interessant faktum er at hunder med sterk byttedrift utvikler den beste kampdriften. Vi ser også at hunder med et dominat temperament utvikler kampdrift.
Når du hører folk snakke om kampdrift som forsvar så har de ikke helt rett. Forskjellen mellom disse to driftene er måten hunden ser på figuranten og dens komfort nivå under arbeidet.
Husk på denne forskjellen: En hund med kampdrift ser på figuranten som en kamppartner. Når han ser figuranten blir hunden sint, han ønsker å bringe kampen til figuranten. Uerfarne hundeførere og figuranter vil ha vanskelig for å skille mellom en hund som halser i byttedrift kontra en hund som halser med intensiteten i forsvarsdrift, og en hund som halser i kampdrift. Bekymre deg ikke, dette er helt normalt. Enhver uerfaren hundetrener går igjennom denne forvirringen. Det tok meg en lang tid før at dette kom klart frem for meg. Etter hvert som du får erfaringer på denne type arbeid vil dine evner til å kjenne igjen disse forskjellige driftene øke.
Unnvikelse.
Unnvikelse er mest vanlig å bruke i lydighetstrening. (eks. tvangsapport) Dette er en drift vi ikke vil ha hunden i under beskyttelsestrening.
Når stressnivået til hunden blir for høyt for nervene for akkurat denne hunden den vil snu og vike fra trusselen, når dette skjer er hunden i unnvikelse. Noen mener at unnvikelse er en drift, mens vi foretrekker å se på den som en form for forsvar. Det er ekstrem forsvar. Men alt i alt er ikke det å trekke seg tilbake den sikreste og mest effektive form for forsvar?
Med en gang en hund er blitt presset til full unnvikelse vil den øyeblikkelig lære at dette er en enkel måte å håndtere presset den er blitt satt under. Det kan ta måneder å bringe en hund tilbake til det nivå den var på før den unnveik.
Når vi snakker om unnvikelse må vi også snakke om å være nølende, det er en forskjell på å unnvike og det å være nølende. Være nølende er når en hund tar et skritt tilbake for å evaluere hva som foregår når den er stresset. Dette oppstår gjerne på unge hunder der stressnivået blir hevet til et nytt nivå. Å være nølende er ikke dårlig det er faktisk bra. Dette fordi hunden overvinner sin nøling og lærer hvordan den skal håndtere den nye situasjonen, den kommer seg videre som en sterkere og mer selvsikker hund.
En hund i unnvikelse vill legge halen mellom bena, legge ørene bakover, reise busten på skuler og ryggpartiet å stikke av. En hund som er usikker vil ikke ha halen mellom bena, halen vil senkes litt men den vil ikke være foldet fremover mellom bak bena. Hunden vil se litt forvirret ut men den vil ikke se ut som den er redd. Her er det en klar forskjell. Trenere førere og figuranter må utvikle evnene til å kjenne igjen forskjellene på når en hund er nølende og når den er i unnvikelse. I de siste stegene av treningen vil vi med vilje sette hunden i denne modusen for så å la den kjempe seg ut av det.
Kan jeg selv trene min egen hund i bite arbeidet?
Ed Frawley blir ofte spurt av nye trenere og hundeførere om dem selv kan trene sine egne hunder i beskyttelses arbeid. Han har en liten historie som svar.
Dersom du har en sønn som du skal lære og sloss, så sender du han på karate timer. Disse karate treningene er alle byttedrift, og her vil han lære de forskjellige teknikkene for å kjempe. Han kan delta i turneringer og bli skikkelig banket opp, og det er fortsatt byttedrift, fordi det er en sport. Det er garantert et alvorlig sport men fortsatt en sport. Du kan assistere sønnen din i hans trening med å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene å coache han gjennom denne treningen. Det sammen er med hunden din du kan assistere med å lære han de grunnleggende ferdighetene i byttedrift. Du kan også la han prøve disse grunnleggende ferdighetene på deg.
Dersom sønnen din går på byen på en fredag kveld og blir truet med kniv av noen og må kjempe for livet, så vil han kjempe i forsvar. Mens en hundefører kan trene hunden sin i byttedrift, vil han aldri kunne sette hunden sin i en posisjon hvor hunden føler at hans eier eller fører prøver å drepe den. Akkurat som du aldri ville sette din sønn i en posisjon der han vil tro at du kommer til å skade eller drepe han. Det samme gjelder for hunden din.
Eieren kan jobbe hunden sin igjennom byttedrift treningen til et punkt hvor hunden har lært mange av tingene den trenger for å kunne i bitearbeidet. Dersom naboen til hundeføreren ser hunden bite i beskyttelses armen, og selv om hunden er i byttedrift så vil naboen tro at hunden angriper eieren, mens det de egenlig gjør er å leke en røff kamp om filla lek med eieren.
Når det er tid for hunden å trenes i forsvar bør eieren finne en erfaren figurant som kan jobbe hunden frem over i treningen.
Om forfatteren
Jeg har jobbet i forsvaret med hund i nesten 15 år, jeg har brukt metodene som er beskrevet over i treningen av flere av mine hunder. For mange av dere er hund en hobby, en hobby som tar mye tid. Mange av dere kunne sikkert tenke dere å bruke mer tid på treingen av deres firbente venner. Jeg har sluttet i forsvaret og er min egensjef jeg har over de siste årene jobbet med hund på hel tid. Sjekk ut hvordan jeg kan resie verden rundt å lære mer om trening av hund. I dag er jeg min er jeg min egensjef.
Gunnar
Vurdering: Ikke vurdert enda
Kommentarer
Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen underDu kan også sende en beskjed til forfatteren: Gunnar - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet