|
Hos WebArtikler.com får du gratis artikler du kan benytte som innhold på ditt eget nettsted, din egen blogg, eller i nyhetsbrevet ditt. Under ser du et eksempel på en slik gratis artikkel. |
|
Alle: Utskriftsvennlig Versjon
Innlogget: Les som PDF
Innlogget: Hent HTML Kode
av: knopka |
|
En historie om en liten bekk
En historie om en liten bekk som ble til en bred elv, fordi den hjalp andre.
Innsjøen lå ved foten av fjellet, mens bekken rant nedover selve fjellet.
Innsjøen var veldig stolt av seg selv.
«Lille bekk, se så vakker, stor og ren jeg er!» sa den.
«Ja,» svarte bekken, «du er veldig vakker. Du har sikkert mange venner. Du er jo så stor at du kan gi vann til alle som har lyst til å drikke. Men jeg er liten, og ingen legger merke til meg.»
«Ha-ha-ha!» lo innsjøen. «Hvorfor skulle jeg gi bort vannet mitt til andre? Da hadde jo jeg blitt liten også.»
En dag kom en fjellgeit gående mot innsjøen. «Åh, vakre innsjø, jeg har gått meg vill, og jeg har ikke fått noe å drikke på veldig lenge. Kan jeg drikke av vannet ditt?»
«Du får se etter vann et annet sted,» svarte innsjøen sint. «Og ikke kom nær meg med de skitne hovene dine.»
Geita ble lei seg, men hva skulle han gjøre? Han skulle akkurat til å gå, da han plutelig hørte en rolig stemme: «Gei-i-i-t, kom hit. Jeg er en liten bekk som ingen legger merke til, men jeg har nok vann til deg. Du kan drikke så mye du vil.»
«Tusen takk for at du hjelper meg, lille bekk!» svarte geita, mens den slurpet ivrig.
Neste dag kom noen svaler flyende over innsjøen.
«Åh, innsjø, vi er veldig slitne, men vi har fortsatt en lang reise foran oss. Vær så snill og la oss drikke.»
«Ja, særlig!» svarte innsjøen sint. «Dere har støv på fjærene, og jeg hater støv. Fly vekk med dere!»
Men akkurat da svalene steg opp mot himmelen, hørte de at noen ropte på dem:
«Svaler, vakre svaler, fly til meg. Jeg er en liten bekk som ingen legger merke til, men jeg har nok vann til alle. Drikk så mye dere vil!»
«Tusen takk, lille bekk,» sa svalene, mens de slukket tørsten. «Du er en sann venn!»
Mange dyr kom, og mange fugler fløy forbi. Alle ba innsjøen om hjelp, men det var den lille bekken som hjalp alle sammen.
Men en varm sommerdag hendte det noe uventet.
«Hje-e-elp, hjelp!» ropte en liten mus. Han kom springende bort til innsjøen og var veldig anpusten.
«Innsjø, du må hjelpe haren. Han har brukket labben sin, og han kan ikke gå. Han har ikke drukket på lenge, så han trenger virkelig litt vann.»
«Hva har jeg med det å gjøre?» spurte innsjøen overrasket.
«Hvis du skvulper ut litt vann, sånn at det når bort til haren, så kan han få litt å drikke,» svarte den lille musa.
«Det er bare idiotisk,» svarte innsjøen, og viftet den lille musen vekk.
«Vesle mus,» ropte bekken, «kanskje jeg kan være til hjelp?»
«Det er veldig snilt av deg, men du er altfor liten. Du har ikke nok vann til at det når bort til haren,» svarte den lille musa trist.
«Vent, jeg har en ide!» skrek bekken. «Mor Fjell! Mor Fjell!» hylte den.
Men fjellet sov tungt i den varme sola.
«Kan du hjelpe meg, vesle mus?» spurte bekken, og sammen ropte de til fjellet:
«Mor Fjell!!!»
«Hvorfor bråker dere så fælt, dere små?» Fjellet hadde våknet. «Hva er det som har skjedd?»
«Haren har brukket labben sin,» forklarte den lille bekken. «Han må ha vann, og jeg må hjelpe ham!»
«Men hvordan?» undret fjellet. «Du er jo så liten!»
«På fjelltoppen din er det snø. Når solen skinner smelter snøen, og da blir snøen til vann. Hvis du gir meg litt av det vannet, så skal jeg klare å hjelpe haren.»
«Selv om du er liten, så har du et veldig stort ønske om å hjelpe andre. Jeg skal gjøre det du ber om,» svarte fjellet.
Alt vannet som hadde rent fra fjelltoppen og ned i innsjøen begynte istedet med en gang å strømme mot den lille bekken. Og før innsjøen rakk å gi lyd fra seg, ble den til en tørr myr. Samtidig ble den lille bekken til en stor og lykkelig elv. Snart nådde elven frem til haren. Den slukket harens tørst og vasket såret hans, så fløt den av sted videre bort til havet, og der ga den alle rent, kaldt vann.
«Ser du det store vannet der?» pleide dyrene å si til hverandre. «En gang for lenge siden var det en liten bekk, men fordi den så gjerne ville hjelpe andre, ble den til en bred elv med flommende vann.»
En historie om en liten bekk
Om forfatteren
Kabbala, kabbalah
Vurdering: Ikke vurdert enda
Andre artikler i kategorien Barn og Ungdom
Forrige Artikkel - Det aller viktigste i livet
Neste Artikkel - Barn og dataspill
Forrige Artikkel - Det aller viktigste i livet
Neste Artikkel - Barn og dataspill
Kommentarer
Bruker du denne artikkelen som innhold? - Legg igjen en adresse til din side i kommentar-boksen underDu kan også sende en beskjed til forfatteren: knopka - om du ikke vil skrive i kommentarfeltet